Forside / Artikkel

Norrøn tid og litteratur


Gjennomsnitt av 143 stemmer.


Les kommentarer (4 stk)
Skrevet av Mats Karstensen
Språk: Norsk (bokmål)
Klassetrinn: VK 1 almenn




En stil om norrøn tid og litteratur som tar opp alle de viktigste hendelsene i denne perioden.

Norrøn tid regner vi fra år 700 e. Kr til år 1370. Det er i denne perioden mye av Nordens historiske litteratur blir skrevet. Historisk sett er litteraturen fra denne perioden av uvurderlig verdi.

Den første formen for litteratur i Norden som vi vet om, kalles runer. Runer var et skriftspråk,

og runealfabetet kalles futharken. Runene regner vi med er skrevet rundt år 200 e. Kr. De

skrev aldri lange tekster med runer. De skrev kun det viktigste og det enkleste, som for

eksempel ved Torleif sin boplass kunne det stå "Her bor Torleif".

Snorre Sturlason levde på 1200-tallet. Snorre skrev ned muntlige fortellinger, som i flere

hundre år hadde gått muntlig gjennom generasjoner. Vi kan sammenligne Snorre med

Asbjørnsen og Moe, som samlet sammen og skrev ned muntlige fortellinger, som hadde blitt

muntlig overlevert i generasjoner. Mange av historiene han skrev ned kommer fra Norge, og

er blitt brakt over til Island. Beretningene til Snorre Sturlason er de eneste beretningene vi har

fra Norge i så tidlig tid. Snorre Sturlason's litteratur er sånn sett helt unik for at vi skal kunne

tenke oss hvordan det var i Norden, og Norge, på denne tida. I Heimskringla skriver Snorre

om de norske kongene fram til 1177. Heimskringla er en typisk kongesaga. Kongesagaer er

prosatekster, som forteller om kongene i den norrøne tida.

Fra den norrøne tida er det to poesisjangrer. Disse er viktige for vår viten om den norrøne

mytologien og den norrøne tida. Disse to kalles Eddadikt og Skaldekvad.

Eddadiktene ble til ca. 800 e. Kr., og har anonyme forfattere. De ble muntlig overlevert i ca.

400 år, før de ble skrevet ned. Eddadiktene kan vi enda dele inn i flere ulike deler. De to

diktene som er viktig å huske, heter Håvamål og Voluspå. I Håvamål er det Odin som

forteller, og Håvamål betyr "den høyes tale". Odin forteller oss mennesker hvordan vi skal

leve, og hvordan vi skal oppføre oss mot andre medmennesker. Håvamål inneholder altså

regler og normer. Det brukes forskjellige rim i Håvamål og Voluspå. Den dag i dag er

enderim det mest brukte. Mens i Håvamål brukes en rimtype som heter Ljodahått, mens

Fornyrdislag brukes i Voluspå. Begge rimtypene er veldig like. De inneholder begge

bokstavrim (allitterasjon), der linjene i diktene blir gruppert, og et rim kalles et rim når det

finnes to ord som begynner på samme konsonant eller ulik vokal.

I Voluspå er det en gammel spåkone, en volve, som forteller om hele livsløpet på jorda. I

grunn er norrøn mytologi veldig likt kristendommen. I Voluspå het de første menneskene Ask

og Embla, som Adam og Eva i kristendommen. Og vendepunktet i Voluspå var da Balder ble

drept, som i bibelen da Jesus ble drept. Jordas undergang blir kalt Ragnarok, og etter det skal

en ny verden oppstå. Hvorfor den norrøne mytologien har de samme trekkene som

kristendommen, er uvisst.

Håvamål og Voluspå inneholder ingen hovedpersoner, og det er derfor de kalles Gudedikt.

Den andre formen Eddadikt kalles heltedikt. I heltediktene er det navngitte hovedpersoner,

som har usannsynlige egenskaper.

Skaldene var kongens diktere. Skaldene hadde i oppgave å oppmuntre kongen med såkalte

skaldekvad. Ikke alle kunne bli skalder. Bare de som hadde drukket Odins visdomsdrikk

"Suttungs mjød", kunne bli det. Skaldekvadene var ekstremt spesielle, for de var bygd opp på

spesielle regler. Ordvalget var meget viktig, og de brukte mye omskrivninger og språkbilder i

kvadene sine. Eigil Skallagrimson er en av de mest kjente skaldene vi vet om. Han diktet sitt

første dikt da han var tre år gammel. Egils saga, er en saga om nettopp Egil. Her kommer vi

inn på islendingesagaene.

Islendingesagaene er prosatekster, og er meget spesielle. Det som gjør de så spesielle er at

sagaene forteller om livet til vanlige mennesker som bodde på Island rundt år 1000.

Forfatterne er anonyme, og mange av sagaene har vært muntlige fortellinger. Disse sagaene

kan sammenlignes med dagens såpeserier. Dramatiske begivenheter mellom mektige ætte-

familier på Island, som i Gunnlaug Ormstunge. Grunnen til at det heter islendingesagaer, er at

handlingene foregår for det meste på Island, og at de er skrevet på islandsk. Men Norge spiller

en sentral rolle i sagaene, fordi mange av personene i sagaene reiste til Norge, slik som

Gunnlaug Ormstunge.

Gunnlaug Ormstunge er en historie om et trekantdrama på Island. Mellom Gunnlaug, Helga

og Ravn. Det hele ender med at Gunnlaug og Ravn dreper hverandre. Dette skjer i Norge.

Helga giftet seg med en som het Torkjell. Dette er en forholdsvis moderne saga, og man

kjenner sjalusi-situasjoner igjen slik de er i dag, enda det er 1000 år siden.

Mange dikt og historier fra den norrøne tiden, som er blitt verdenskjent. Grunnen til at norrøn

litteratur er blitt så verdenskjent, er fordi det bruktes spesielle måter å skrive dikt på, og fordi

oppbygningen av all litteratur skjer på en spesiell svært uvanlig og spesiell måte.

Den litteraturen som ble skapt i tidsperioden som vi kaller norrøn tid er sannsynligvis den

viktigste historiske litteraturen vi har i Norden. Vi kan virkelig sette oss inn i hvordan folk

bodde, og lignende på denne tida, det er det som gjør denne litteraturen så interessant.


Annonse




Disclaimer: Alle dokumenter er kun for informasjon og ikke-kommersiell bruk. Alle stiler og oppgaver tilhører den opprinnelige skribent. Copyright © 2007 Mathisen IT Consult AS
Om Norsk Skoleforum