Forside / Artikkel

Trodde du hadde glemt meg-


Gjennomsnitt av 19 stemmer.


Ingen kommentarer. Bli den første!
Skrevet av Arve Skogvold
Språk: Norsk (bokmål)
Klassetrinn: Andre




Novelleanalyse til ''Trodde du hadde glemt meg-'' av Cecilie Færden Schanke, 1993 - Skrevet i første halvår, allmenn GK. Ikke karakter enda.

Novellen "Trodde du hadde glemt meg" som ble gitt ut i 1993, skrevet av Cecilie Færden Schanke handler om en jente som har forelsket seg i en gutt hun traff på en restaurant. Hun insisterte på å ringe ham etterpå, men mister motet. Etter to uker klarer hun likevel å mote seg opp til å ringe ham, og det viser seg at det ikke var så ille likevel. Denne novellen viser hvordan det enkelte ganger kan være veldig vanskelig å gjøre noe en egentlig har veldig lyst til, og tema er helt klart kjærlighet.

Novellen åpner in medias res. Vi er midt inne i handlingen, jenta står og gruer seg for å ringe, og angrer veldig på at hun har insistert på å ringe gutten. Vi får ingen beskrivelse av personene før lenger uti teksten. Hele handlingen er bygget opp omkring jentas lengsel etter gutten, og usikkerheten hun føler. Dette skaper spenningen i novellen og driver handlingen fremover. Hun forteller at tiden går veldig tregt mens hun venter på å mote seg opp til å ringe. En dag hun er på kino med en venninne, tror hun at hun ser gutten sammen med en annen jente foran seg i kinokøen. Hun bestemmer seg nå for å ringe når hun kommer hjem, men motet svikter igjen.

Jeg oppfatter øyeblikket der hun til slutt bestemmer seg for å ringe ham som et høydepunkt i novellen. Først er det vanskelig å snakke med ham, og hun sier dumme ting uten å tenke seg om. Han snakker om en klubb som han skal hjelpe en kamerat med å starte, og uten å vite det selv utbryter hun:
-"Det er vel en sånn derre gutteklubb, det da. Hvor jenter ikke har adgang og den stilen der".
Hun angrer med en gang, og ber til slutt om unnskyldning. Dette fører til vendepunktet i novellen - hun slapper mer av, føler seg tryggere, og kan snakke i telefonen uten problemer.
-"Og så var hun ikke redd mer. Han syntes ikke hun var dum. Ikke når han snakket med den stemmen".

Novellen slutter rolig av med at hun ser seg selv i speilet mens hun snakker i telefonen, og virker mer fornøyd med seg selv. Stemningen løftes, og selv om novellen har en åpen slutt, forstår vi at de to har funnet hverandre.

I denne novellen er synsvinkelen personal 3.person, og veksler ikke mellom å beskrive flere forskjellige personer. Vi ser novellen gjennom jentas øyne, og får et innblikk i jentas tanker. Dermed klarer vi lettere å identifisere oss med hennes situasjonen.

Den eneste beskrivelsen vi får av utseende i denne novellen, er at jenta er litt solbrun og har blå øyne. For å skjule usikkerheten, prøver hun å virke litt overlegen, men som følge av dette kan hun kan også oppfattes noe hoven. Dette får henne til å virke usympatisk en stund, som når hun tenker:
-"Han skulle ikke få noen grunn til å være innbilsk. Det var han sikkert fra før. Det var alle gutter."

Denne oppførselen får ikke noe heldig utfall når hun kommenterer klubben hans. Mens hun står og ser seg selv i speilet når hun snakker i telefonen, blir hun lei denne væremåten, og forandrer seg mot slutten og fremstår som en mer sympatisk person. Jeg oppfatter henne derfor etter hvert som en dynamisk person. Vi får vite ganske lite om gutten, men det virker som om begge to er forelsket i hverandre. Miljø og natur skildres ikke i denne novellen, i og med at alt foregår ved telefonen.

Språket får denne novellen til å virke sannsynlig. Teksten er skrevet slik som en ung jente sannsynligvis tenker, og dette gjør det hele mer realistisk og lettere å leve seg inn i. Uttrykk som "hopp i do!" og ".hjertet sank ned i skoene" ville neppe en voksen kvinne bruke. Det er vanskelig å forklare hvordan stiltonen er, men den er i alle fall positiv.

Motivet i denne novellen er den konflikten som oppstår når to er forelsket i hverandre, men ingen tør ringe. Jeg oppfatter det som et interessant tema som sannsynligvis alltid vil være aktuelt lesestoff. Jeg tror Cecilie Færden Schanke ønsker å fortelle oss at "den som intet våger, intet vinner" og "en kan ikke tape noe en ikke har".


Annonse




Disclaimer: Alle dokumenter er kun for informasjon og ikke-kommersiell bruk. Alle stiler og oppgaver tilhører den opprinnelige skribent. Copyright © 2007 Mathisen IT Consult AS
Om Norsk Skoleforum