Forside / Artikkel

Intervju med Arnulf Øverland


Gjennomsnitt av 250 stemmer.


Les kommentarer (2 stk)
Skrevet av Christer Fjellstad
Språk: Norsk (bokmål)
Klassetrinn: Ungdomsskolen












"Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede.
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede."
Arnulf Øverland - 1929


















Karl Johan 26/06 - 1967

"Stryk kristenkorset av ditt flagg og heis det rent og rødt. La ingen by deg det bedrag at frelseren er født. Og vil du ikke dø som en trell, så må du saktens fri deg selv."

Dette er ord som pennen til en av Norges største nyrealister, skrev. Han er en av de mest omdiskuterte forfatterne nå til dags. Mannen heter selvsagt Arnulf Øverland.

Han ble født i Kristiansund. Faren hans var skipsmaskinist. Når Arnulf enda var ung, dødde faren og mora fikk ansvaret for å forsørge Arnulf, og de to andre sønnene. Siden han var barn, har Arnulf alltid visst hva fattigdom var. Han var ikke bare fattig, men også veldig ensom, som liten. Dette kommer frem i den første diktsamlingen hans som heter "Den ensomme fest", den kom ut i 1911. Samlingen viser bla. en ung mann som er redd for at han alltid skal være ulykkelig og aldri oppleve kjærligheten. Etterfulgt av denne samlingen kom "De hundrede violiner". Dette var også et veldig personlig dikt.

Siden han begynte å skrive har han alltid vært opptatt av å holde riksmålet ved like. Han var også en ivrig sosialist til å begynne med, men etter hvert som han hørte hvordan forholdene hadde vært i Moskva, mellom 1937 og 1953, ble han mer konservativ. Han har også skrevet et av 50-60-tallets viktige verk, "Tungetale fra Parnasset." Men det som sjokkerte flest folk, var når han i 1931 holdt et foredrag i Studentersamfundet, navnet på foredraget: "Kristendommen, den tiende landeplage."

Klokken 13.36

I dag skal jeg møte denne snodige fyren for et intervju. Det skal bli veldig interessant å prate med en slik stor forfatter. Jeg snakket med han på telefonen, og fikk beskjed om å møte han utenfor universitetet på Karl Johan. Vi kommer likt, begge til avtalt tid. Etter å ha presentert meg for ham drar vi på en liten kafé. Det var en koselig liten kro, med mange folk. Stemningen var god og det virket til å være et sted for diktere og slikt. Veggene var fult av flotte malerier, noen var helt umulige å tolke mens andre var lett leselige.

Etter at vi hadde funnet en fin tone, bestilt kaffe og et kakestykke, fant jeg ut at det var på tide å komme i gang. Jeg valgte å begynne med et noe utradisjonelt spørsmål.

"Hva er det du angrer mest på, av alt det du har gjort i løpet av din til nå lange forfatterkarriere? Er det noe du ville gjort annerledes?"

"For å være helt ærlig, i ettertid så er det ingenting jeg ville gjort annerledes. Jeg tror jeg ville angret hvis jeg ikke hadde kommet med alle uttalelsene mine. Det ville nok gjort meg mer populære å unnlatt en del av bemerkelsene og uttalelsene mine, men det er jo det jeg mener, og man skal si sin mening." Sier han bestemt.

"Ja, for du fikk jo merke dette etter at du holdt foredraget: "Kristendommen, den tiende landeplage".

"Det er sant. Jeg ble faktisk tiltalt for blasfemi, men som du sikkert vet, ble jeg frikjent med en stemmes margin."

"Du kan kanskje fortelle litt om ditt syn på kristendommen."

"Jeg har aldri likt kristendommen. Jeg syntes den er både kunstig og overfladisk. Jeg fikk virkelig gitt uttrykk for mitt misnøye med kristendommen gjennom "Kristendommen, den tiende landeplage". Midt i første kapittel skrev jeg:

Gud er et vesen som i utvortes henseende ligner oss. Vi er skapt i hans billede. Han er en mann, han har meget hår og især skjegg, han har nese og munn og tarmkanal, tror jeg da, og for alt hvad jeg vet om ham, har han vel også kjønnsorganer. Eller kanskje han ikke har det?

Videre syntes jeg moralen i bibelen er dårlig, jeg mener hvem elsker sine fiender. Hvis en fiende kom til meg og sa: "Jeg elsker deg". Så ville vel ethvert menneske kalle han for en tosk. Det jeg mener er at kristentroen, er for lite selvstendig mennesker, uten egnene meninger eller synspunkter."

"Men, noe som da forundrer meg er, hvorfor du bruker bilder, navn og sitater fra bibelen i en del av verkene dine?"

Han smiler litt rart, samtidig som han er bestemt.

"Av en grunn Christer, bare en. Det er for å vise mitt misnøye med kristendommen. Jeg har kalt en del av mine verker opp etter bibelske navn og lignende. Det jeg da prøver og gjøre er at jeg enten setter det i en komisk, ironisk sammenheng, eller at jeg gjør om sitatene, navnene osv. til det helt motsatte av det som står i bibelen."

"Stille natt, hellige natt!
Far har statspolitiet tatt!"
Glade jul - 1938

Jeg begynner nesten å lure på om mannen ikke er helt riktig bevart. Det virker som om han er kun ute etter å provosere, med andre ord, jeg liker han.

"Nok om kristendommen. Før var du en ivrig sosialist, hva var grunnen til at du ble mer konservativ?"

Han svarer med et tomt blikk: "Etter at jeg hørte om hvordan Stalin og folkene hans hadde myrdet, torturert og plaget uskyldige mennesker, på grunn av politikk. Jeg trodde det var et styre som fungerte bra, men det viste seg at jeg tok feil."

Før andre verdenskrig, skrev du diktet "Du må ikke sove", rettere sagt 1937. Det var med diktsamlingen "Den røde front". Fortell litt om diktet.

"Diktet handler om nazismen fremgang i Europa og borgerkrigen i Spania. Det diktet prøver å formidle er at man ikke kan la dette skje. Jeg'et i diktet er en dødsdømt fange, som prater. Det viste seg jo at jeg tok sørgelig rett. De siste linjene i diktet, viser jo det jeg har forklart:

"Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa Brenner!"

"I 1942 ble du sendt til en tysk konsentrasjonsleir, rettere sagt Sachenhausen. Der skrev du dikt for deg og dine medfanger. Du skrev bla. "Vi overlever alt." Når du kom hjem til Norge etter krigen ble du hyllet som en stor dikter. Du fikk til og med bo i statens æresbolig. Hvordan var det å bli hyllet slik, etter så mye motgang?"

Han virket nesten litt rørt.

Det var helt fantastisk, jeg har nesten ikke andre ord for det. Etter en fattig barndom og så krig og konsentrasjonsleiren, var det helt herlig å få slik støtte.

Da ble du jo også formann i Riksmålsforbundet. Hva betydde dette for deg?

"Det betydde en hel del. Jeg er ivrig forkjemper for riksmålet i Norge, og da passet det meg veldig bra med en slik stilling."

"Hva mener du har påvirket diktningen din mest?"

"Nei du vet, rundt 1920 lå Europa som en "branntomt". Det var nødsår for vanlige folk fra 1917 og utover. I Norge var det stor arbeidsledighet, det var mange streiker og folk ble nødt til tvangsauksjoner. Fattigdom, elendighet og smerte preger det norske samfunn og satt også sitt spor på litteraturen. Alt dette pluss en tøff oppvekst og egene meninger, så har du meg. Akkurat der vil jeg berømme en kollega av meg, Rudolf Nilsen som skrev "Nr.13". Dette er et fantastisk dikt hvor han tar for seg mange av de punktene jeg nå har vært gjennom."

"Du var jo også med å skrive i tidsskrifteter som: "Mot Dag", "Vejen frem", "Clarie" med mer. Hva var det du ville nå frem med, med dette?"

Han pusser brillene sine. Mens han prøver å finne et svar. Stemmens hans skarrer lavt før han begynner.

"Det vi ville oppnå med dette arbeidet var jo så mangt. Hvis man vil vite dette så må man nesten lese det selv. Men det var jo å bli hørt i forskjellig saker som vi brydde oss om som f.eks.: abortspørsmålet, pornografisaker osv. Det er snakk om å ikke sove."
Jeg syntes jeg hadde fått med meg det jeg var ute etter, så jeg takket for intervjuet og vi gikk hver for oss. Han var en rar skrue, med mange rare tanker. Selv om dette, var han veldig smart, han er og forblir en av de mest anerkjente forfatterne i nyrealismen og mellomkrigstida, uten tvil. Arnulf Øverland døde et år etter intervjuet 79 år gammel, men selv om han er død vil han alltid bli husket som en dyktig forfatter.


Av: Christer Fjellstad




































Annonse




Disclaimer: Alle dokumenter er kun for informasjon og ikke-kommersiell bruk. Alle stiler og oppgaver tilhører den opprinnelige skribent. Copyright © 2007 Mathisen IT Consult AS
Om Norsk Skoleforum