En tidlig vårdag
Ei jenta som har det veldig vanskelig.
Lise går bortover veien, hun tenker på livet i sin helhet. Skal hun være glad eller trist?? Livet på skolen er trist, det har hun tenkt over. Livet hjemme, hos mamma, pappa, Amy og Kristy den kjære familien hennes, er greit nok, hun er veldig glad i dem, lille Kristy er en trøst.
"Skolen, sier du? Ikke nevn det ordet engang. Jeg kunne klart meg uten". Lise kommer endelig hjem, etter å ha gått en lang tur for å tenke. Det har blitt kveld da hun kommer hjem. Mørkt var det ute, men våren er her snart. Hun går i 9b på Langetveiten skole. 2 klasser, 60 elever, men ingen venner. Gruppearbeid er det verste hun vet, spesielt med den andre klassen. Hun kommer på en gruppe til slutt men det er bare fordi lærerne tvinger noen andre grupper til åta i mot henne.
"LIIIIIIIIIIIIIIIIIIISE, STÅÅÅÅÅÅ OPP. Klokken er halv åtte" roper moren. Det er mandag og det er skole...-igjen.Lise tusler stille ned trappa for å spise frokost. Hun står lenge ved kjøleskapet før hun bestemmer seg. "Mamma jeg er kvalm" kommer det tungt fra Lise. Lise, det sier du fordi du ikke vil på skolen. Lise sukker og går og henter ranselen og tusler ut på trappen. Hun puster tungt ut og tar fatt på veien til skolen.
Det hadde akkurat ringt inn da hun kom inn i skolegården. Hun trakk pusten dypt og gikk inn i klasserommet. Klassen fanget henne med blikket. "Der kommer jo lille Lise og" sa lærer Hansen spydig til Lise. Det blir anmerkning og en tur til skolerådgiveren. Det vanlige tenker Lise da hun satte seg på stolen for og høre på lærer Hansen som skulle ha dem i matte. "NÅ" kommer det skarpt fra kateteret. Lise stirra forbausa opp på ham.Lise reiste seg raskt og gikk fort ut av klasserommet. Alltid er det slik, alltid. Dette var noe som Lise kunne oppleve hver dag. Uansett lærer. Da Lise stod utenfor døren til rådgiveren stussa hun, skulle hun gå inn eller bare stikke??Hun valgte og gå inn slik at folk kunne se at hun stilte i alle fall opp når hun fikk beskjed om det. Hun trakk pusten dypt og banket på døren. "Ja kom inn" svarte rådgiver Nilsen.Hun dyttet døren forsiktig opp og kikket inn, der satt rådgiveren i en stol ved pulten, han såg streng ut. Da hun gikk ut lærerromsdøren så stod store deler av klassen i døra og venta på henne. "Fikk du endelig beskjed om å gå og henge deg??" Kom det fra en gutt som stod nesten helt framme. Klassen begynte og terpe det: "Heng deg, heng deg, heng deg". Hun ble likblek og det ble brått stille. Hun trengte seg gjennom folkemengden og la på sprang da hun var ute av syne for dem.
Det hadde ringt ut og hun la på sprang for å sleppe få en brekt arm eller fot. Hun sprang det forteste hun kunne til hun ikke kunne se eller høre dem mer. Hun stoppet for å prøve og ta igjen pusten, da hun hørte dem bak seg. Hun la på sprang men falt og skled bortover asfalten, hun skrek av smerte da de bare leggene hennes ble skrapt opp.
De nådde henne igjen, hun ba og ba men til ingen nytte. De drog henne et stykke til de hev henne inn i en gammel bil som stod der. De skubbet bilen ned en stor bakke. Bilen den rant og rant til den krasjet i et hus. "BANG" sa det da bilen traff huset.Bilen ble helt vraka, huset ble det store skader på. Lise ble det ekstra store skader på.Hun var bevisstløs da ambulansen kom. Det hadde gått en halv time før ambulansen kom, en liten jente hadde sett henne og trudde at hun var død og sprunget for og hente foreldrene sine. De ble med og ringte til ambulansen etterpå. Hun var heldig hun overlevde sa legene. Hun hadde brukket en arm, en fot og ødelagt ryggraden alvorlig. Hun låg på sykehuset i 1mnd og hadde fått mange trusselbrev der det stod at hun måtte holde kjeft ellers.. Da hun endelig kom ut av sykehuset gruet hun seg veldig til å gå på skolen igjen.
Alle de trusselbrevene hadde gjort veldig sterkt inntrykk på henne.
Hun hadde desperat gått ned på kne for foreldrene om ikke å gå på skolen, men til ingen nytte.
Hun tusla seg av gårde bortover veien. Da hun nådde skolegården pusta hun tungt ut og gikk
inn på skolen. Da hun nådde klasseromsdøren så stod hun og lyttet litt først.
Hun banket på og gikk inn. "Næmmen er det Lise" kom det fra lærer Hansen som de uheldigvis
skulle ha i dag. Dagen gikk sin gang med besøk hos rådgiveren og anmerkning.
Da 3 time kom så kom sekretæren opp og hentet henne. Da hun kom ned fikk hun vite at
søstrene hennes hadde forsvunnet Amy på 4 og Kristy på 2. Hun ville hjelpe og lete men
fikk beskjed om og vær på skolen til den var slutt. Friminuttet kom og hun gikk ut
i skolegården og tenkte på dem. Deler av klassen går bort til henne." Hei dumma" kom det fra en med navn Stephen. "Hei" sa Lise stille tilbake og begynte og gå bort fra dem. "Du dumma du går ikke bare sånt vet du" kom det fra Kaja. Hun bare gikk videre og brydde seg ikke. Da kom Stephen bort og drar henne med seg, han får hjelp av de andre som satt der. Hun var forskrekka, stiv av skrekk. Hun hadde lyst til og skrike. De tok henne med til et klasserom, det øverste. De plassertehenne i vinduskarmen og........- skubbet henne ned. Det var en svær blodpøl der hun landet. Klassekameratene sa bare at de ikke klarte og stoppe henne.
Men hun la igjen et brev i tilfelle dette skulle skje. Og der stod det:
Kjære mamma og pappa!!
Når dere leser dette så er jeg antagelig død.
Jeg har blitt mobbet på skolen i lang tid, både av lærerne og elevene.
Når dere leser dette har jeg antagelig tatt livet av meg eller så har klassen gjort det for meg.
Jeg er kjempe glad i dere alle, død eller ikke, men jeg klarte ikke og leve lenger. Jeg hadde ikke nok krefter til og overleve, sorry. Jeg håper ikke dere klandrer dere selv. Da jeg fikk vite at Kristy og Amy hadde forsvunne brast det for meg. Jeg vet at jeg skriver dette som et selvmordsbrev men det er det ikke. Dette er et farvel i tilfelle jeg skulle dø uten at jeg gjorde det selv. Jeg skrev det på skolen etter at jeg fikk vite at Kristy og Amy hadde forsvunnet. Jeg visste at klassen ville prøve en av de nærmeste dagene. Jeg er så glad i dem, dere er det viktigste for meg, men smerten som min klassekamerater påførte meg var sterkere. Vær så snill og flytt til en annen by, ikke la dem få oppleve det som skjedde med meg. De er for verdifulle til det. Takk for alt, Mamma, Pappa, Amy og Kristy, jeg er glad i dere.Klem fra Lise.Dette brevet fant teknikerne oppi ranselen hennes, det hjalp dem og finne klassen skyldig i trakassering og drap. Amy og Kristy kom til rette en halvtime etter at Lise ble drept.Heile klassen var med på det som skjedde men Stephen og gjengen fikk litt hardere straff siden de hadde dratt henne opp. Foreldrene var livredde for å miste en datter til så de flyttet hvis noen av dem ble plaget. De fikk 2 velskapte barn til bare et års tid etter at Lise ble drept, tvillinger, en jente og en gutt. Jenta var prikk lik Lise og fikk navnet Lise, Gutten fikk navnet Mathias. Dem var en gave, ikke bare fra Gud men og fra Lise. Foreldrene mente at Lise kom til jorden igjen, bare i kroppen til lille Lise som de kalte henne, det var en stor trøst for dem. Drapsmennene valgte i det minste en fin dag til henne, en tidlig vårdag.
Du må logge inn for
å kunne legge til kommentar.
Klikk her for å logge deg på.
