Forside / Artikkel

Innsynsrett


Ingen stemmer er registrert.


Ingen kommentarer. Bli den første!
Skrevet av Haris M
Språk: Norsk (bokmål)
Karakter: 5
Klassetrinn: Andre




Innsendingsoppgave om innsynsrett i forvaltningen med tilbakemeldinger fra lærer.

En av sakene Linda har behandlet, er en søknad om hjemmehjelp fra Ludvig Bjerk. Ludvig Bjerk er 70 år og sterkt bevegelseshemmet etter et lårbeinsbrudd. I tillegg har Ludvig Bjerk svært begrenset egenomsorgsevne på grunn av rusmisbruk. Han har en tid mottatt hjemmesykepleie i forhold til lårbeinsbruddet, men de som har vært innom hos ham, har klaget mye. De klager over at han ofte er svært full når de kommer og at han er vanskelig og klåfingret, og dersom de ansatte setter grenser for ham, så blir han truende og aggressiv.
I saken foreligger det følgende dokumenter:
- søknaden fra Ludvig Bjerk
- en rapport fra hjemmebesøk for å vurdere bistandsbehovet til Ludvig Bjerk
- tre skriftlige klager fra ansatte over Ludvig Bjerks oppførsel
- en vurdering fra kommuneadvokaten om hvorvidt kommunen har rett til å nekte Ludvig Bjerk hjelp på grunn av hans oppførsel selv om han trenger hjelpen
Gjør rede for hvilke av disse dokumentene Ludvig Bjerk har krav på å få se.
Ludvig Bjerk har en nevø, Lars Bjerk. Han kommer en dag innom kontoret og sier at han er fullmektig for onkelen. I den forbindelsen vil han se alle dokumentene i saken.
Gjør rede for hvilke av disse dokumentene Lars Bjerk har krav på å få se.
To av hjemmehjelperne som har vært innom hos Ludvig Bjerk, er svært bekymret for hva som kan skje dersom han får innvilget søknaden sin. De ønsker derfor å ta opp denne saken på et fagforeningsmøte slik at alle ansatte i kommunen kan ha en felles holdning til denne saken. De ber derfor om at Linda kommer på møtet og gjør rede for saken.
Er det brudd på taushetsplikten å ta opp denne saken på et fagforeningsmøte?
Fagforeningen til hjemmehjelperne mener at dersom søknaden fra Ludvig Bjerk blir innvilget, så kommer de til å klage på avgjørelsen.
Drøft om fagforeningen har klagerett i denne saken.

Gjør rede for hvilke av disse dokumentene Ludvig Bjerk har krav på å få se.

En part er etter fvl. § 2, e) en person som en beslutning retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. En person kan derfor være både privatpersoner, bedrifter og andre organisasjoner/ sammenslutninger. I dette tilfellet er det Ludvig Bjerk. Altså alle ferdige dokumenter som sendes ut eller er laget for å sendes ut fra et forvaltningsorgan er partsoffentlige. Også alle dokumenter som er kommet inn til forvaltningsorganet i en ska vil være tilgjengelige for partene, dersom de ikke innholder selvfølgelig opplysninger som unntas etter fvl. § 19.

Unntak
Etter fvl. § 18 kan forvaltningen nekte parten innsyn i dokumenter som forvaltningen har utarbeidet i saksforberedelse. Forvaltningen kan også unnta dokumenter som er utarbeidet av andre organer eller personer i 3 tilfeller;
Dokumenter som er utarbeidet for saksforberedelse av et underordnet organ.
Dokumenter som er utarbeidet av rådgivere eller sakkyndige.
Dokumenter som er utarbeidet av et departement til bruk i et annet departement.

I fvl. § 18 4. ledd klareres det at innstillinger til fylkesting, kommunestyre eller andre folkevalgte organer i kommunen eller fylkeskommunen er partsoffentlige. Begrunnelse med dette er at innstilinger vil ha et så ferdig preg at de burde kunne gis ut. Dette vil også være viktig for partene at de har en mulighet for å få uttale sine interesser, ved at de får tilgang til innstilingen før vedtaket i det offentlige fattes. En viktig praktisk regel.

Et annet viktig praktisk regel finner vi i fvl. § 18 3. ledd, hvor partene har uansett rett til å gjøre seg kjent med de deler av dokumenter som innholder faktiske opplysninger. Partene skal i enhver tid ha en mulighet til å kontrollere det forvaltningen bygger på, men ikke de vurderinger som forvaltningen gjør på tidspunktet da det ikke er klart ennå hva den endelige vedtaket vil bli.

Fvl. § 19 gir også unntak for innsynsrett for partene på grunn av opplysninger som er i dokumentene. Det er opplysninger som kan ha betydning for rikets sikkerhet og opplysninger om foretningsmessige hemmeligheter, som er unntatt fra innsynsretten. Heller opplysninger om helsemessige forhold eller forhold til personer som står en nær. Her skal det altså foreta en avveining mellom det at partene skal få kjennskap til relevante opplysninger i saken opp mot andre tungveiende hensyn. Videre i fvl. § 19 2. ledd er det en saksbestemmelse som fastslår at partene kan nektes innsyn i dokumenter som gjelder andre forhold som av særlig grunner ikke bør meddeles videre.

Altså jeg har kommet frem til at Ludvig Bjerk kan bare kreve å få se på følgende dokumenter;
- søknaden fra Ludvig Bjerk
- tre skriftlige klager fra ansatte over Ludvig Bjerks oppførsel
- en vurdering fra kommuneadvokaten om hvorvidt kommunen har rett til å nekte Ludvig Bjerk hjelp på grunn av hans oppførsel selv om han trenger hjelpen
Bra vurdering, men det er ingen grunn til at Bjerk skal se vurderingen fra kommuneadvokaten iom at det er internt dokument som er utarbeidet av rådgiver. Når det gjelder klagene, er det riktig at Bjerk får vite innholdet, men navn på klager kan med fordel utelates og har ingen funksjon i saken.

Gjør rede for hvilke av disse dokumentene Lars Bjerk har krav på å få se.

Lars Bjerke er ikke part i saken, jfr. part er den avgjørelsen retter seg mot eller ellers direkte gjelder, jfr. fvl. § 2 e). En part har imidlertid rett til å bruke fullmektig etter forvaltningsloven § 12. Enhver myndig person kan i utgangspunktet benyttes, men det må foreligge skriftlig fullmakt etter fjerde ledd. Skriftlig fullmakt synes å mangle her. Kommunen har veiledningsplikt etter fvl. § 11. Her skulle pleie og omsorgsetaten ha opplyst om at de trengte skriftlig fullmakt som kunne blitt ettersendt. Etter fvl. § 13 første ledd har ikke NAV lov til å gi Lars Bjerke innsyn i Ludvig Bjerks dokumenter.

Fint! Men hvis Lars har en skriftlig fullmakt, har han samme rett som sin onkel - faktisk også muligens utvidet innsynsrett.

Er det brudd på taushetsplikten å ta opp denne saken på et fagforeningsmøte?

Taushetsplikt er egentlig en ordning som begrenser muligheten til å offentliggjøre visse opplysninger. Dette vil vanligvis dreie seg om opplysninger som noen har skaffet seg kjennskap til gjennom sitt arbeidsforhold. Det er gjennom en dialog man kan få reel kunnskap. Og det er ikke mulig hvis man frykter, eller har mistanke at partens informasjon kan bli brukt mot han. Derfor skaper taushetsplikten an fortrolighet og forutberegnlighet for begge parter. Noe som fører til mulighetene til å yte hjelp bedres ved dette.

Først og fremst er regler om taushetsplikt satt av for å beskytte den enkelte brukeren. Det er ansett som nødvendig med slike regler for å bidra til å skape et tillitsforhold mellom brukeren og saksbehandleren. Men reglene er ikke satt av hensyn til saksbehandlere eller for å beskytte en offentlig etat mot innsyn utenfra.

Paragrafen introduserer med å konstatere at "enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold", er bundet av taushetsreglen, eller egne særlover. Et forvaltningsorgan er som utgangspunkt ethvert organ for stat eller kommune, eksempelvis alle departementer, direktorater, ligningskontor - trygdeetat, sykehus, samt all kommunal/ fylkeskommunal forvaltning.

Forvaltningsloven § 13 lister opp hvilke forhold den offentlige ansatte skal bevare taus om;
§ 13 pkt. 1 er anført at taushetsplikten gjelder såkalte personlige forhold.

§ 13 2. ledd lister så opp personopplysninger som ikke regnes som "personlige forhold" etter forvaltningsloven. Det er tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drift eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår kategorisert som taushetsbelagte opplysninger.

Som vi ser at i dette ligger det at enhver som er ansatt i en offentlig stilling er pålagt å påse at verken dokumenter eller andre opplysninger eller opplysninger i anonymisert form av personlig art som kan spores tilbake til bestemte personer. Denne opplistningen er betraktende, uttømmende. Altså det innebærer at de forholdene som er listet opp ikke er taushetsbelagte, mens alle andre personopplysninger er taushetsbelagte. At bestemte personopplysninger ikke er taushetsbelagte, innebærer heller ingen plikt til å meddele dem, kun en rett til å kreve å få dem. Taushetsplikten omfatter som nevnt, klientforhold, som for eksempel at en person mottar offentlig støtte. Og at personen er eventuelt klient, er taushetsbelagt, ikke bare hva vedkommende har meddelt denne. På slutten av i paragrafen nevnes det at taushetsplikten også gjelder etter at tjenesten er avsluttet; altså når en ansatt har sluttet eller et fellesrådsmedlem er gått ut av rådet.

Loven uttrykker selv hva det ligger i spørsmålet om personlige forhold. Men det som er holdt utenfor er fødested, personnummer, fødselsdato, statsborgerforhold, yrke, sivilstand, bopel og arbeidssted er de opplysninger som er unntaket. Med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Men vi må huske at Kongen kan gi forskrifter om hva som ligger i dette.

Ved at de to hjemmehjelpere som offentlige "tjenestemenn" kommer ut med opplysninger som de har skaffet seg kjennskap til gjennom sitt arbeidsforhold, er helt klart et brudd på taushetsplikten. Linda har heller ikke lov å røpe noe informasjon angående Ludvig Bjerke.

Men vi har lovbestemmelser som fritar fra taushetsplikt, som for eksempel at trygdeetaten har en vid adgang til å innhente opplysninger om en person fra andre etater i forbindelsen med søknad om trygdeytelser, jf folketrygdeloven §§ 21- 4 og -5. Heller er det ikke noe i veien at flere ansatte ved samme kontor får tilgang til de samme opplysninger, altså når det er hensiktmessig for arkivering eller å få oversikt over kontorets praksis i aktuelle saker. Opplysninger må også kunne brukes i anonymisert form eller til statistikk. Det kan også være aktuelt å gi innsyn i taushetsbelagte opplysninger i forbindelse med rettssaker.

Så eneste måten hjemmepleieren kan fremme denne saken er ved at den ikke er mulig å spore tilbake til den personen som den gjelder.

Bra! Saken kan diskuteres i fagforeningen, men i en sånn form at den ikke kan spores tilbake til brukeren. Dvs på generelt nivå. Det er ellers brudd på taushetsloven slik som du skriver.

Drøft om fagforeningen har klagerett i denne saken.

Etter fvl. § 28 første ledd kan enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse som i denne saken er fagforeningen. Det er en noe bredere personkrets som har rett til å påklage et vedtak en de som har rettigheter etter lovens regler om saksbehandling. Ifølge fvl. § 28 så kreves det ikke like sterk tilknytning til saken for å oppnå klagerett som det kreves for å oppnå partsstilling.

Fagforeningen faller under en nærings, eller yrkesorganisasjon som ikke kan opptre som en part, men har et rettslig klageinteresse fordi vedtaket er ut fra foreningens formål, av prinsipiell interesse for dens medlemmer.

Det er stor sjanse at søknaden til Ludvig Bjerk blir innviglet, siden han har rett til ytelser og det må kommunen oppfylle. De kan ikke nekte han hjelp. Men samtidig skal kommunen ivareta sine ansatte og deres arbeidsmiljø. Handelsalternativer kan eventuelt være; Ta en samtale med ham, finne andre som kan hjelpe ham, flere hjelpere hos ham på en gang, opplæring av hjemmehjelperne til å takle vanskelige brukere.

Godt! Fagforeningen har nok ikke klagerett i saken som dreier seg om mer hjelp til Bjerk, for det kan ikke være i prinsipiell interesse for fagforeningen at hjelpetrengende ikke får hjelp pga klager på brukerens oppførsel.
Dette er egentlig to saker:
1. Selve søknaden om mer hjelp. Som du skriver, er kommunen i flg Sosial- og helsetjenesteloven pliktig til å yte det til sin innbyggere som har behov for det.
2. Neste sak dreier seg om hvordan få gitt den nødvendige hjelp til Bjerk uten at de ansatte utsettes for ubehag eller fare i tjenesten.

En god innsending som jeg gir deg en ny B på pga av din grundighet i dine vurderinger.

Hilsen fjernlærer Karen


Annonse




Disclaimer: Alle dokumenter er kun for informasjon og ikke-kommersiell bruk. Alle stiler og oppgaver tilhører den opprinnelige skribent. Copyright © 2007 Mathisen IT Consult AS
Om Norsk Skoleforum