Forside / Artikkel

Nynorskens historie


Ingen stemmer er registrert.


Ingen kommentarer. Bli den første!
Skrevet av Ali al-jazeera
Språk: Norsk (bokmål)
Klassetrinn: VK 1 almenn




Sannheten om hvordan nynorsk oppstod. Fikk glitrende omtale, bortsett fra av rektor, som fornekter sannheten.

Det har lenge vært kjent at Asbjørnsen og Moe hadde et forhold. Hva som imidlertid ikke er like kjent er at Moe på samme tid hadde et forhold til en annen kjent kulturpersonlighet; Ivar Aasen. Dette står ikke tydelig beskrevet i noen kilde, men bøkene "Ivar Aasen - liv og legning", og "Asbjørnsen og Moe, mennene bak eventyrene" beskriver dette på en slik måte at det ikke er til å misforstå.

Ettersom Moe var i et offisielt forhold med Asbjørnsen, var han og Ivar Aasen nødt til å holde sin kjærlighet skjult. Da var det beleilig at begge gikk rundt og samlet språk og eventyr, slik at de "tilfeldigvis" kunne møtes. Ivar Aasen har selv sagt at han ofte lå i buskene og lyttet til folk for å kunne høre på hvordan de snakket. Hva han imidlertid ikke nevner med et ord er at han ofte hadde selskap i busken av Jørgen Moe.

Ivar Aasen gikk aldri offentlig ut med sin legning, men forskere har funnet helt tydelige tegn på homoseksuell atferd. Han har blant annet en feminin side, han ble ofte observert strikkende mens han vandret rundt, og han påstod at han var personlig kristen. Dette er et kjent tegn blant homofile, da de forsøker å forklare sitt avvik ved hjelp av religion. Dette er også en av hovedårsakene til at prosenten av homofile blant kristne er langt høyere enn i befolkningen ellers. Det er imidlertid svært få som kommer ut av skapet, mye på grunn av blant annet Siri Sunde-saken. Ivar Aasen skal ha uttalt ved flere anledninger at han sanket språk på et kall fra Gud. Dette er i senere tid blitt betvilt fra flere hold, og har blant annet har det vært tema på et bispemøte på slutten av 70-tallet.

Når det gjelder Jørgen Moe var han mer åpen med sin legning, noe som skyldes at han var en del av kunstnermiljøet i Christiania, et miljø hvor homoseksualitet og kjønnssykdommer var like vanlig som det er på Jan Simonsens homoklubb "Enka" i dag.

Når det gjelder den opprinnelige grunnen til at Ivar Aasen begynte å samle språk, kommer dette høyst sannsynlig av at på den tid Moe og Aasen traff hverandre for første gang, var Ivar Aasen kun en vanlig bonde. For å oftere "tilfeldigvis" kunne møtes i øde fjelltrakter, bestemte han seg derfor for å begynne å samle på eventyr han og. Dette var Moe sterkt imot, da dette var en del av norsk kulturliv han ønsket monopol på sammen med Asbjørnsen. Halvt på spøk foreslo da Ivar Aasen å samle på muntlig språk. Moe var i begynnelsen sterkt tvilende til dette prosjektet, og mente det var det rene vanvidd, men etter å luftet forslaget blant vennene sine i Christiania endret han mening. De mente, sterkt beruset av absint og nasjonalromantikk, at det var et glimrende forslag. Moe, som på dette tidspunkt hadde et alkoholforbruk langt over det vanlige, besluttet da å gi sitt klarsignal til Ivar Aasen.

Aasen var nå fylt av begjær etter Moe, og gikk straks i gang med arbeidet. Det gikk imidlertid ikke lang tid før han var både trett og lei av oppgaven, men de mange hyrdestundene I bildeskjønn norsk natur gav ham motet tilbake, og dersom han I noen perioder ikke fant noen nye ord og uttrykk som passet I dette nye språket han nå lagde, fant han på noe som han mente kunne passe bra. Etterhvert hadde han laget et skriftspråk som han mente skilte seg tilstrekkelig fra bokmål til at han kunne si seg ferdig. Han fortsatte allikevel å reke rundt land og strand.

Etter en tid foreslo Aasen å offentliggjøre dette nye skriftspråket. Moe var i utgangspunktet ikke enig, da han mente dette nye språket ikke var av et slikt nivå at det hadde noe i det offentlige rom å gjøre. Aasen truet da med å avslutte forholdet, samt å avsløre for Asbjørnsen at det hadde vært etforhold mellom dem. Moe bøyde seg for dette presset, og tok med seg det nye språket til Christiania. Her fikk det mot alle odds en varm velkomst, noe som skyldtes den svært nasjonalromantiske bølgen som suste over landet i denne perioden, kombinert med absint og andre rusmidler som var vanlige blant Christiania-bohemen på denne tiden.

Og slik gikk det altså. Det som i utgangspunktet startet som en spøk basert på en homoseksuell manns kjødelige drifter, endte opp, mye takket mektige venner, som et språk likestilt med det ekte norske. Mange mener den dag i dag at dette lille "uhellet" i norsk historie burde rettes opp, men en mektig koalisjon av lobbyister og politikere stikker kjepper I hjulene for dette stadig vekk. Spekulasjoner om et hemmelig brorskap basert på Hans Jægers tanker har forekommet, men dette er fortsatt ikke bevist.

Med andre ord, slutten på historien om nynorsk er ikke klar riktig enda, men nå er ihverfall begynnelsen klartlagt.


Annonse




Disclaimer: Alle dokumenter er kun for informasjon og ikke-kommersiell bruk. Alle stiler og oppgaver tilhører den opprinnelige skribent. Copyright © 2007 Mathisen IT Consult AS
Om Norsk Skoleforum