De tanker jeg tenker
Tanker om livet og fremtiden.
Hvem er jeg? Hvordan blir livet mitt?
Da jeg var mindre, valgte jeg gjerne venner ut fra kvalitetene deres. Hun var flink til å tegne, han var best i fotball - selv tror jeg at jeg ble ganske populær fordi jeg hadde så mange fine, hvite steiner, som jeg med glede ga bort til alle. Livet var mye lettere på den tiden. Og jeg lurer på om det rett og slett var fordi jeg ikke tenkte så mye? Nå er jeg tenåring. Jeg tenker en del. Jeg tenker MYE. Kan en tanke være en belastning? Ja, det kan jeg tro. Den, eller de to største tankene jeg har nå, snurrer rundt i hodet mitt oggir meg ikke fred. Det er som et møte med sfinksen, dyret med løvekropp og kvinnehode:
"Svar på gåten så slipper du forbi."
Men jeg har ikke svaret. Jeg vet ikke engang om jeg vil forbi. Hvis vi utelater disse ubesvarte spørsmålene jeg har, så syns jeg at jeg har det veldig fint. Jeg har venner. Selv om de er sånne venner som jeg må være venn med, selv om mange av dem sikkert liker meg bare fordi jeg er venn med en spesiell person.
Så er de fortsatt venner. Ordet venn har en betydning, folk vet denne betydningen og ved å ta stillingen som en venn, er det visse behov som må dekkes. Og man gjør dette, enten man er en falsk venn eller ikke. Jeg vil være en ekte venn. Men hvordan kan man være venn med alle? Folk er forskjellige, folk har forskjellige behov. En venn av meg, hun er helt ekstrem: Hun klarer å tilpasse seg alle hun møter. Når hun er med meg slapper vi av, prater om livet og spiser kake. Når hun er med en annen venninne, er hun helt vill, drar til byen og på fest. Nesten en helt annen person, syns jeg.
Men gjør det henne til en falsk person? Hvem er da den ekte henne?
Det lurer jeg ofte på. Noen dager har jeg lyst til å være den ville, morsomme jenta. Andre dager vil jeg være den stille, litt sjenerte jenta. Noen ganger vil jeg være populær og kul, noen ganger gretten og kjedelig. Røff, men søt. Snill, men slem.
Hvorfor?
Er det fordi jeg ikke har funnet meg selv?
Jeg er tenåring. Jeg er ikke fullstendig utviklet. Jeg - jeg vet ikke engang hvem jeg er.
Hva jeg vil.
Som tenåring har jeg en stor utfordring. Jeg har et bord, Det er mahogni og lekkert, gammelt og antikk, med noen fine utskjæringer langs kanten.
Et veldig dyrt bord. Det er til om med en fin hvit duk på det. Alt er allerede ordnet for meg. Men jeg må dekke på. Jeg må velge servietter, bestikk, tallerkener. Og mat! Hva slags mat skal jeg ha? Hvor mange retter?
Livet mitt - livet mitt ligger foran meg som den hvite duken. Jeg bor i et av de beste landene i verden så bordet mitt er også av bedre kvalitet.
Men hva skal jeg dekke på?
Jeg er tenåring. Livet mitt ligger foran meg, lik som min personlighet ennå ikke har tatt form.
Jada, jeg liker å lese og høre på musikk, jeg vet da noe om meg selv. Men jeg lurer fortsatt på hvordan jeg vil at folk skal oppfatte meg. Og da må jeg klare å uttrykke meg riktig.
Jeg vil ikke være falsk. Men kanskje det er hele greia? Å finne deg selv utifra hva du ikke er? Kanskje jeg bare tenker for mye. Synes du også skal tenke litt mer.
De to tankene?
Hvem er jeg? Hvordan blir livet mitt?
Du må logge inn for
å kunne legge til kommentar.
Klikk her for å logge deg på.
