De Langhalsede Storkers Dal
Gjennomsnitt av 87 stemmer.
(Klikk på en stjerne for avgi stemme)
Les kommentarer (3 stk)
Skrevet av
Simen Nørstebø
Språk:
Norsk (bokmål)
Karakter:
6
Klassetrinn:
Ungdomsskolen
Moderne eventyr om en gutt som søker et bedre liv. Karakter: 6.
Det var en gang en gutt som var så lei av livet sitt. Han het Jens og var 15 år gammel. Jens var lei av å gå på skolen hver dag. Derfor bestemte han seg for å prøve å finne en annen måte å leve på. Han ville prøve å finne det perfekte liv. Tenk om han kunne ha det livet som alle streber etter! Penger hadde han nok av; han hadde spart lenge, og han ville reise til et helt annet sted.
Han leste gjennom flyrutene mange ganger. Til slutt fant han ut at han ville dra opp i fjellene. For å få reise måtte han ha foreldrenes tillatelse, derfor forfalsket han morens signatur. Han gikk på flyet og kom snart fram til fjellene. Der tok han inn på et hotell og begynte å tenke igjennom hvor han skulle dra videre. Etter en natts betenkningstid, fant han ut at han ville høyere opp i fjellene. Som sagt, så gjort. På ettermiddagen var han kommet lenger opp i fjellene, og der så han tre langhalsede storker. Han fulgte etter dem og kom fram til et fjellpass. Det var stengt med en høy mur med en låst dør i. Ved siden av passet lå det en liten hytte. Han gikk inn og fikk øye på en mann kledd i merkelig drakt. Jens spurte ham hvem han var, og han sa at han var den 7. vokter av de langhalsede storkers dal. Jens lurte på hvor denne dalen lå, og da svarte vokteren:
- De langhalsede storkers dal ligger innenfor den muren du så da du kom hit. I dalen bor det en gruppe mennesker som ikke vet hva grådighet, ondskap og penger er for noe. Menneskene der lever i perfekt harmoni med hverandre og naturen. Jens sa at det var akkurat noe slikt han var på jakt etter, men vokteren svarte:
- Det er ikke bare å spasere rett inn. For å komme inn må du klare tre prøver. Det er for å bevise at du verken er grådig, slem eller pengegal. Hvis feil personer slipper inn i dalen, vil harmonien der inne gå i oppløsning og dette vil bli en helt normal dal. Jens tok den sjansen, og vokteren forklarte at den første prøven ville bevise om han var grådig eller ei. Han måtte overvinne grådigheten inni seg. Vokteren sa ikke hva han skulle gjøre; det måtte han finne ut selv. Han skulle bare gå ut, så ville han se et hus. Han gikk ut, og så det mest overdådige palasset han noen gang hadde sett! Det hadde et svømmebasseng like stort som tre fotballbaner utenfor, og det hadde privat flyplass og park. Utenfor kunne han se 7 tjenere som bare stod og ventet på at herren deres skulle dukke opp. Han skulle til å løpe mot huset, men plutselig dukket de tre langhalsede storkene opp igjen. Med en gang de la merke til at han fikk øye på dem, lettet de og fløy bort. Han var ikke sen om å følge etter. Like etter kom han til en helt tom plass, bortsett fra en stein som lå i midten. Han gikk bort til den, og oppå lå det en mindre stein. Han tok den opp, og med et poff var han inne i hytta til vokteren igjen.
- Har du steinen? Bra! Da har du klart prøven. Du valgte ikke det flotte luksushuset, men gikk lenger bort for å se om det hadde dukket opp noe annet. Da går vi videre til neste prøve, sa vokteren.
- Du skal igjen bare gå ut av døra og gjøre det du mener er riktig. Jens gikk ut, og utenfor så han en liten mann med pels og bukse. Mannen viste ham en liten hjort som hadde satt fast benet sitt under et nedblåst tre og foreslo at Jens skulle drepe den med et spyd han hadde. Da så han igjen de tre langhalsede storkene som flakset rundt på himmelen. Han tenkte at de hadde hjulpet ham før, og at de sikkert hadde tenkt til å hjelpe ham igjen. Han skulle ikke stole på mannen han hadde møtt, men hva skulle han gjøre? Så kom han på de tre begrepene som folkene i dalen ikke visste om og fant ut at denne prøven sikkert var ondskaps-prøven. Derfor gikk han bort til den stakkars hjorten og fant ut at han skulle slippe den løs. Han løftet på grenen, og hjorten slapp løs. Hjorten spyttet ut en stein, og han tok den opp. Atter igjen var han tilbake i vokterens hytte! Vokteren sa:
- Så du har klart denne prøven og bevisst at du er snill og god også? Nå har du kommet langt på vei! Det er en prøve igjen, og du skal bare gjøre det samme igjen som du har gjort på de andre prøvene. Du skal gå ut og klare prøven! Han gikk ut av vokterens hytte for tredje gang, og denne gangen så han en sekk med penger og et kjøpesenter. I en av butikkene hadde de mopeder som han alltid hadde ønsket seg. Men over ham sirklet de tre langhalsede storkene, og han gikk videre. Et stykke bortenfor var det en rønne av et hus, og en mann som satt utenfor. Han var kledd i fillete klær, og barna hans løp rundt og lekte med søppel de hadde funnet. Jens gikk bort til mannen og ga ham sekken med penger. Mannen takket og ble kjempeglad, og ga gutten en stein før han sprang til butikkene sammen med kona og barna sine. Så havnet han igjen i hytta til vokteren, og han sa:
- Nå har jeg klart alle tre prøvene, vokter, hva skal jeg gjøre nå? Vokteren gratulerte ham, og sendte ham ut til muren med døra i etter at han hadde sagt:
- Nå har du klart alle prøvene, og jeg sender deg til døren til de langhalsede storkers dal. Du er den 3. som har klart prøvene på over tusen år! Så havnet gutten utenfor døra til dalen. Men den var fremdeles låst, og ikke en gang en nøkkel stod i nøkkelhullet. Da kom han på at han hadde de tre steinene han hadde fått. Han så at de kunne settes sammen til en merkelig figur. Så satte han de sammen og så at de ble til en langhalset stork. Figuren puttet han inn i låsen, og døren åpnet seg opp. Så gikk han inn, låste etter seg, og levde lykkelig sammen med innbyggerne i de langhalsede storkers dal. Og er han ikke død, så lever han vel ennå!
Du må logge inn for
å kunne legge til kommentar.
Klikk her for å logge deg på.
