Forside

/

Eventyr

/

Tekst

Forsettelse... R S B T M

Forsettelse av rosen som bare tåler månelys

Alexia og Chleopatra

- Mystisk, sa Flykki og landet på den overgrodde stien. - Jeg vil gå, det verker i vingene, sa Flykki. Dessie steg av Flykki og gikk ved siden av han. Dessie og Flykki gikk helt stille ved siden av hverandre. - Hør! Sa Flykki og stoppet å gå. Dessie hørte en hest fra det fjerne, den kneggen og sang en klage sang som lød slik:

Jeg en slem en var,
Hvorfor jeg henne bar,
Jeg flykta fra skylda,
Jeg skulle blitt kastet i dynga,
Bare Dessie kan,
Redde dette land!
Jeg en slem var,
Som henne bar.

En svart hest kom til syne.

- Nattønske!? Glapp det ut av Dessie. Nattønske sto stiv på haugen. - Tilgi meg Dessie, sa hesten. - vent, hvem er "henne"? Spurte Dessie. Flykki sto stille og prøvde å bevege den skadede vingen. Nattønske svarte ikke på det. - Jeg skulle aldri sunget det, sa Nattønske og kastet på hodet. - Svar på Dessie's spørsmål, sa Flykki. - Min tidligere eier, sa Nattønske og vippet med ørene. - Ha det, sa Nattønske og galopperte inn i mørket. Månen var som en rund smørklatt på et mørkeblått fat. Det var ingen stjerner, hvor dem var en av gåtene. En skygge kom fram på stien. Det virket som en høy slank mann. - Der er dere! Sa mannen. Da mannen kom nærmere kunne Dessie og Flykki se at det var Sigmund. Da Dessie, Flykki og Sigmund hadde komt tilbake til huset hans ble Flykki stelt og fikk medisiner. Såret måtte renses, for ingen visste om de sorte svanene var giftige. Neste morgen skulle Dessie dra. Flykki også. Dem skulle dra til Alexandria og Chleopatra. Flykki kunne fly med Dessie nå. Dem skulle ned i Alfidalen. - Alfidalen ligger nært en innsjø som heter Svanesjøen, sa Flykki bare for å si noe. - Åh, er det en ganske fin sjø? Spurte Dessie bare for å forsette på emnet om Svanesjøen. - Nei, ikke nå lenger for nå er det de sorte svanene som er der og dem vil ikke la noen andre være der. Men på en øy midt i Svanesjøen er det lovt å være men ingen andre kommer frem der uten å fly. På den øyen er det selvstyre og dem har egen dronning som er der. Dyrene er bare renslige og oppfører seg skikkelig. Alle de som var ulydige var ganske redde så da Vifre kom igjen ble dem så redde og pysete at dem flyktet fra øya. - De ulydige dyrene også? Spurte Dessie. - Jeg vet ikke, sikkert det. Flykki senket farten og fløy lavere. Stedet under dem var grønt med mangen røde og hvite hus. Dem stoppen fremfor en hage som lignet en jungel av blomstrer og planter! Den var fantastisk og fortryllende! Det var som å være i en blomsterpark, nei det var enda flere blomstrer! En dame med mørkt og lyst hår satt ved noen blomstrer. Dem hvisket noe til hverandre, så reiste den med mørkt hår seg. - velkommen til oss, sa damen og smilte. - Jeg er Alexia, sa hun. Og hun som sitter der borte er Chleopatra, hun sier kanskje ikke så mye, hun er ganske trist. - Dessie nikket som hun forstod det som ble sagt. Dessie ville gjerne spørre hvorfor hun var trist men hun var redd for at det var et dumt spørsmål. Dem gikk inn i hagen. Flykki la seg i solen ved siden av en stor busk med røde roser. Alexia viste Dessie rundt i hagen. - Jeg har nesten alle blomstrer som fins i Arena her, sa Alexia og så på Dessie. Men hver gang Dessie såg på Alexia snudde hun seg og begynte å snakke om nærmeste blomst. - Du har vel ikke den sorte rosen som ikke tåler stjerner eller solen her? Spurte Dessie. - Nei, nei den har jeg ikke, sa Alexia. - Vil du at jeg skal synge sangen om Vifre's rosers onde tre i Mariørkenen for deg? Spurte Alexia. - det kan du, sa Dessie. Alexia begynte:

I Mariørkenen, ligger et tre, de onde rosers tre og Vifre's tre.
For å knuse rosene, må du hogge ned det tre, det kan være vanskeligere enn du tror.
Når sorgen ror, over der du bor.

-- Jeg har hørt den av de sorte svanene, sa Alexia. - Åh, sa Dessie. Melodien på sangen var trist og minnet om en dum kjærlighetssang selv om det langt fra var det. - Men hva mener sangen om at det blir vanskelig når sorgen ror der du bor? Spurte Dessie. Det er en gåte, og også en av de første du kommer til å løse, sa Alexia. - Jeg liker ikke så godt de gåtene, sa Dessie og tok det mørke håret bak de store ørene sine. - Men visst du vil inn nå så skal du få lovt, er du sulten? Spurte Alexia. Dessie og Alexia gikk inn i det store hvite huset. Chleopatra var fortsatt med samme blomsten som hun jobbet med da Dessie kom. Flykki hadde fått sin egen blåe sakosekk. Dessie fikk pære i sukkersaus. Den var svært annerledes enn pære i sukkersaus som du kjøper i butikken. Dessie skulle sove på Chelopatra's datter sitt rom. Men hvor var datteren til Chleopatra. Rommet var blåmalt med en grønn stripe. Sengen var en dobbeltseg og trekket var mørkeblått med stjerner på. Dessie satte seg i vinduskarmen og såg på solen som sakte ble rødere og ned bak et fjell gikk.Snart skulle Dessie ut på reisen sin. Hun lurte på hvor Jonny var, hun ville så gjerne se han igjen før hun skulle dra. Chleopatra kom opp. - Jeg har noe til deg, sa Chleopatra. I handen hadde hun en grønn blomst med rød stilk. - Det er en rødstilksvaleblomst, sa Chleopatra og puttet blomsten i en vase med vann i. - Takk, presset Dessie fram. Hun visste at Chleopatra var fjern om blomstergal. - Den skal hjelpe meg til å vite hvordan du har det, sa Chleopatra men en fjern stemme. - Visst den har bøyd blomsten her du det ikke bra, visst blomsten er reist og frisk slik som den er nå, så er du frisk, sa Chleopatra, hun smilte aldri. - hvor er datteren din? Sa Dessie uten å ville si det. - Hun ble lokket, og min mann dro fra meg, derfor er jeg trist. Chleopatra gikk ut av rommet og lukket døren forsiktig. Dessie byttet til nattklær og la seg til å sove, hun ville ikke sove, men følte på seg at hun måtte være utvilt for snart skulle hun dra på en reise som var veldig viktig for å løse gåtene og for å finne oppskriften. Neste morgen ble hun vekket av at Flykki dultet bort i henne. - Du har besøk Dessie, sa Flykki. - Av hvem? Spurte Dessie og gjespet. - Av en gutt, sa Flykki. Dessie tok sakte på seg en lilla kjole som Alexia og Chleopatra hadde gitt henne. Så sprang hun ned og bort til døren der Jonny sto. - Jonny! Sa Dessie og smilte. - Jeg måtte hilse på deg siden jeg bor så nært her, sa Jonny og smilte tilbake. - Åh, jeg visste ikke at du bodde så nært, sa Dessie og så ut på hagen til Alexia og Chleopatra, hun kunne skimte Chleopatra som satt mellom noen busker og klippet av noe. - Har du valgt ut hvem som skal være dine følgesvenner? Spurte Jonny. - Flykki skal i alle fall være med, sa Dessie tomt. Jonny smilte enda mer. - Ingen andre? Spurte han med en rar stemme. - Nattønske, visst jeg finner henne, sa Dessie og smilte tilbake til Jonny. - Ingen flere? Spurte Jonny forventingsfullt. - Deg, sa Dessie og lo litt. - Hehe, jeg er ikke så veldig flink til å gå langt, sa Jonny. - Det er jeg, sa Dessie og lente seg til dørkarmen. - Har du pakket til reisen din? Spurte Alexia. - Nei, sa Dessie. - Det må du gjøre for i over i morgen må du dra og det kommer til å bli masse du må gjøre. - Jeg skal pakke nå, hjelper du meg, Jonny? Spurte Dessie. Jonny og Dessie hadde pakket alt sammen og plasserte det i en krok på rommet som Dessie sov på. - Hvordan går det ant å komme seg ut på øyen som ligger i Svanesjøen? Spurte Dessie Flykki om etter at Jonny hadde gått hjem. - Jeg kan fly deg, sa Flykki. - Kan vi gjøre det nå? Spurte Dessie. - Ja, sa Flykki og hakket litt med nebbet i veggen. Dessie og Flykki gikk ut av huset og hagen, dem gikk et stykke før dem kom til den mørke store sjøen. Dessie kunne se øya som var der, med bare lydige og lovfulle folk. Dessie satte seg på Flykki og Flykki begynte å fly. Dem fløy stille over vannet. - Vi må være langt over vannet, for vi som mye som berører vannet vil de sorte svanene fly bort hit og hakke oss til vi synker og at vannet blir rødt av blod, sa Flykki. Dessie grøsset på ryggen da Flykki sa dette. Mangen folk har blitt bortført og forduftet vekk av de sorte svanene, dem er onde og lovløse og klarer ikke å styre sinnet sitt, sa Flykki. Visst vi som mye som nærmer seg vannet vil vi være død om tre minutt av de sorte onde svanene, sa Flykki. Han begynte å fly lengre ned. - Pass på hvor du flyr! Sa Dessie da hun så at dem bare var en meter over vannet. Flykki skrek høyt da han såg de sorte svanene som kom flygende mot dem. - Hele Arena har ventet på deg Dessie og nå faller du i døden! Skrek Flykki. - Nei, jeg vil ikke! Sa Dessie. Den onde metalliske latteren skjæret seg gjennom skrikene til Flykki. Flykki gasset på og fløy oppover. Den sorte svanen var mye større og raskere. - Øya! Sa Dessie og pekte på det som Flykki fløy rett på og den sorte svanen krasjet inn i Flykki da Flykki traff veggen på et stort hus som var i øya.

Du må logge inn for å kunne legge til kommentar. Klikk her for å logge deg på.

Kommentarer

Ingen kommentarer er lagt inn. Bli den første!