Anne som ikke kan skrive stil!!
Stil skrevet i 7. klasse! Og jeg klarte ikke å finne på noe å skrive om, så jeg skrev om Anne som ikke kunne skrive stil.
Anne som ikke kan skrive stil!!-Åååå! Jeg klarer ikke å skrive stil, sa Anne surt!
-Jo, du erkjempeflink til å skrive stil, sa Sissel.
-NEI! Jeg har jo så dårlig fantasi! Jeg klarer det ikke, sa Anne helt oppgitt samtidig som hun kastet bøkene i veggen!
-Neimen Anne da, sa moren. -Hva er det du gjør?
-Jeg klarer ikke å skrive stil, sa Anne.
Hun fikk tårer i øynene og løp inn på rommet sitt og smalt døren kjapt igjen. Fillern og, tenkte Anne. Hvorfor klarer alle andre bare ikke jeg å skrive stil?, tenkte Anne enda mer.
Anne fikk plutselig en super-ide! Hvorfor ikke finne fram dataen og så ta en stil fra nettet?! Anne gikk på internett, gikk inn på stiler.com og fant en kjempefin stil!
Neste dag på skolen leverte hun stilen glad og redd. Hun var glad fordi hun hadde en ferdig og god stil, men samtidig redd for å bli oppdaget! Hun ville ikke at moren skulle finne det ut.
Samtidig tenkte Vera, moren til Anne, på hvordan hun skulle klare å engasjere Anne og få henne til å tro på seg selv.Ja, hun kunne jo kjøpe masse bøker til Anne slik at hun fikk oppleve masse vakker litteratur, rikelig med fantasi og mange fine historier! Hun står i bokhandelen og plukker ut bøker og ler når hun ser på bildene. Hun tenkte på sin egen barndom og alle de fantastiske bøkene hun leste da hun selv var ung.
Vera tok opp boken Matilda av Roald Dahl.Hun husker hvordanMathilda oppdaget at hun hadde spesielle krefter. Hun tenker på Matilda som hadde lest alle barne-bøkene på bibloteket da hun var 6 år. Denne boken må kunne hjelpe Anne!
Så tar hun opp en annen bok! Anne+Jørgen=sant... Vera tenker på alle guttene hun var forelsket i da hun var yngre og om hvor mye den boken minnet om hennes egen barndom.
Denne må hun kjøpe. Anne kommer til å le og more seg mens hun leser denne boken, tenkte moren blidt.Moren kjøper flere andre spennenede bøker og hun gleder seg allerede til hun får gitt dem til Anne.
Tiden går og Anne er blid og er masse sammen vennene hennes! Når de får igjen stilen så sier lærern -Anne: Sitt igjen i friminuttet, jeg vil prate med deg! Hjeeeeelp, tenker Anne inne i seg. Tiden går så sakte som den kan og Anne var kjempe nervøs og beit negler hele timen! Endelig ble timen ferdig, men det virket som det hadde tatt evigheter! Anne satt på pulten med hodet ned i hendene. -Anne. Jeg skal gjøre dette kort... Jeg vet at du har tatt stilen fra internett. Jeg ringer hjem til moren din senere idag og forteller det. Jeg håper hun vil ta det opp med deg. Sånn, du kan gå! , sa lærern til Anne! Anne hadde mer lyst til å synke ned i gulvet enn å gå ut, men hun løftet benene skritt etter skritt!
Når hun kom hjem la hun seg på senga og ventet på at telefonen skulle ringe. Hun gruet seg for hun visste at moren kom til å bli kjempeskuffet og sur! Plutselig.....
Riiing, hørte man. -Hei, det er Vera, sa moren til Anne i telefonen samtidig som Anne puttet hodet under dyna og begynte å gråte!
Etter at mange tårer hadde funnet veien ned til kinnene hennes hørte hun det dunke i trappa, det kom nærmere og nærmere. Så hører hun morens stemme, som ikke virket sur -Anne da. Se på meg. Anne kastet et lite blikk på moren. Så så hun at hun hadde bæreposer med bøker oppi og at moren smilte til henne. -Føl deg ikke ufri, tro ikke at du ikke klarer å skrive, stol på din leselyst Anne. Vær ikke redd vennen min.
Hvis ordene kan fosse inn kan også handling fosse ut, det er bare et spørsmål om å tro på seg selv og ta et skritt om gangen, sa Moren til Anne! Anne bestemmer seg for å slappe av inne i seg. Hun er glad moren forstår henne og skal gjøre som hun sier! Det skal hun virkelig, tenker Anne samtig som hun smiler varmt til moren og sier -Det skal jeg gjøre. Jeg kan skrive, det kan jeg. Jeg har bra fantasi og kan skrive vidunderlige historier. Jeg skal lese masse og skrive enda bedre! Takk mamma. Jeg er glad i deg!
Du må logge inn for
å kunne legge til kommentar.
Klikk her for å logge deg på.
