Forside / Artikkel

Spennende bærtur


Gjennomsnitt av 3 stemmer.


Ingen kommentarer. Bli den første!
Språk: Norsk (bokmål)
Klassetrinn: Grunnskolen (1-7. klasse)




Spennende historie for de i barneskolen anb. alder 10-.

Dette så ut til å bli en flott bærtur, fuglene kvitret og vi hørte gjøken i det fjerne og tenkte dette blir bekymringsløst. Men det var det siste det skulle bli.

Vi gikk i skogen og kjente den deilige luften av høst og bær. Vi plukket bær og snakket for eksempel om: nå skulle det tatt seg ut om det ble tordenvær. Og en masse tull og tøys.

Men det vi ikke hadde lagt merke til var at det var skyet over, og da vi skulle strekke på ryggen så vi at himmelen var mørk som natta, og like etter buldret det sterk over oss og vi så sterke lysglimt. Det regnet sterkere og sterkere og vi hadde heller ikke så mye klær på oss.
Klokken var akkurat fire på ettermiddagen.

Vi fant ikke engang ut hvor vi var. Hvordan skal det gå tenkte vi. Regnet dundret hardere og hardere i bakken.
Helt plutselig så vi et lysglimt rett foran oss, det var sterkt, sterkere enn alt annet. Plutselig så avtok lyset litt etter litt det var ikke lyn, det var ikke torden. Det var en ufo!

Vi trodde det var en meteor vi så her om dagen, men det var ikke det. Det må ha vært ufoen. Vi var stive av skrekk, og klarte ikke røre oss, vi var som forsteinet.
Det kom et rask lysglimt og noe kom ut. Vi var fortsatt stive av skrekk og uvisshet.
Noe rart kom mot oss, noe stort og ubeskrivelig. De var to stykker og de hadde lasere og noe annet i hendene. De kom nærmere og nærmere, og da de tok i oss vart vi enda stivere.
De dro oss nærmere og nærmere romskipet og bort til strålen fra romskipet, og vi var inne i skipet. Dette var et sted hvor det virket som om tiden sto stille. Alt var uvirkelig der inne. Det var også flere uvirkelige vesener. Ingen var like, men de hadde samme form.
Overalt var det kaos og et utrolig mas. Vi hørte det tordnet og nå dro vi trolig ut i verdensrommet. Vi ble satt i noe som så ut som stoler, vi var redde, og tenkte at vår siste time var kommet. Det virket som om det tok flere timer .

Vi hadde saknet farten ganske mye, og nå tror vi at vi landet ute i verdensrommet.
Vi ble tatt med bort til strålen og vips vi var ute.
Det var mange flere vesener der og overflaten var som jord og det var lett og gå. Utrolig nok pustet de også oksygen så det var ikke noe problem for oss og puste. Det var spennende, men vi var allikevel veldig redde. Vi ble tatt med til et hus hvor det sto over døren: NJTRF. Vi ble satt i stoler og de tok masse prøver av oss .

Vi ble tatt med til skipet igjen og der ble vi satt i stoler igjen, og snart var vi nede på jorden igjen, vi ble satt strålen, vi var ute.
Vi ble satt av på nøyaktig samme sted som vi ble hentet. Og skyene og ufoen forsvant. Vi fortsatte bærturen, litt mer skjelvende enn da vi begynte.


Annonse




Disclaimer: Alle dokumenter er kun for informasjon og ikke-kommersiell bruk. Alle stiler og oppgaver tilhører den opprinnelige skribent. Copyright © 2007 Mathisen IT Consult AS
Om Norsk Skoleforum