"Jente i dag - kvinne i morgen"
Oppgaven var å skrive en novelle utifra tittele "Jente i dag kvinne i morgen", fikk 5,3
Speilet henger på den andre siden av rommet. Hun kan skimte hylla med alle kosedy-rene foran den rosa veggen i det. Selvlysende stjerner lyser ned på henne fra taket. En flue surrer i vinduskarmen, så i lampen, og bort til speilet. Hun reiser seg opp i senga, stikker tærne ned i bamsetøflene. Krøller tærne. Noen skramler med bestikk nede. Hun subber over gulvet, forbi speilet.
Ser ikke inn i det. Trappene er dekket av et rødbrunt, hardt teppe. Det knirker svakt i tredje trinn, i huset med kun to mennesker.
Det er mor som er på kjøkkenet. Duften av nybakte rundstykker kiler i nesen hennes. Mor kikker opp. Ansiktet lyser opp en smule. Rynkene fra i går er borte. "God morgen, vennen min", sier hun med den glade stemmen. Hun er glad for at mor er i godt humør, og ikke bruker den sinte, slitne stemmen hun pleier å bruke når hun har jobbet hele da-gen, og hele kvelden.
Lisa setter seg på en kjøkkenstol, og trekker knærne opp under haka. Ser mor virre rundt i det lille kjøkkenet, med vindu som vender mot sjøen. Hun kan se bølgene. Det er hvite topper på dem. Mor har på seg den svarte drakten, da skal hun snart på jobb. Mor legger et rykende varmt rundstykke på tallerkenen. Det smeltede smøret renner ned langs sidene. Mor stirrer på bamsetøflene. "Men vennen min, de tøflene må da væ-re minst 2 nummer for små!", utbryter hun, og drar dem av henne. Lisa retter ut tærne, og setter opp en fornærmet mine. "Og du må da vel snart være litt for stor til å bruke bamsetøfler." Lisa stirrer sint på henne, hun krever en forklaring. "Du er snart voksen nå", sier hun bare, som om det skulle være forklaring nok. Ordene henger igjen i luf-ten.. "..snart voksen" De forsterkes av duren fra kjøleskapet, og måkene roper det igjen og igjen. "..snart voksen" "..snart voksen" Lisa holder seg for ørene.
Mor ser ikke ut til å ha lagt merke til det. Hun tenner en sigarett. Den blålige røyken stiger mot taket. Lisa ser for seg at de samler seg til tunge regnskyer. De slanke fingre-ne til mor fører den igjen mot den røde munnen. Når hun sitter så nær kan hun se at det er rynker rundt den også. De er dekket av et gyllent pudder."Jeg tenker litt på det rommet ditt, det er da utrolig barnslig til at du snart er en voksen kvinne, slik som meg" Lisa stivner. Tenker på den rosa tapeten og alle kosedyrene. Hun reiser seg brått. Får noe av den blålige røyken ned i lungene og må hoste. "Nei takk, jeg tror jeg bare forblir ei jente jeg", sier Lisa og snur på hælen. Den bare foten gnir mot tregulvet. Det gjør vondt. Latteren til mora følger henne opp trappen, det er som om røyken tar henne igjen. "Ja hadde det bare vært så lett"
Lisa løper forbi speilet, og kaster seg på sengen. Det myke sengeteppet stryker mot den våte huden hennes. Hun kniper øynene igjen. Hvorfor små hun bli voksen. Hvor-for må hun bli voksen og jobbe hele dagen, og kvelden, og snakke med sint stemme? Hvorfor skulle hun ønske å snakke med voksne, om voksenting, og krangle i telefo-nen? Hvorfor skulle hun ville være for "voksen" til å leke. Hvorfor skulle hun ville bli en kvinne og gå med rød munn, og kysse guttene istedenfor å vinne over dem i hånd-bak? Hvorfor skulle hun glede seg til at det ikke lenger var tøft, eller i det hele tatt mu-lig å være bedre enn guttene i noen ting. Hvorfor skulle hun. Tankene blander seg sammen, og går over i hverandre. Hun skulle ønske at Peter Pan kom og tok henne med til et sted der hun kunne være ei jente for evig, og slippe å skjule sinte rynker med gyllent pudder.
Plutselig slår en tanke ned i henne. Som om det skulle være litt av Tingelings trylle-støv. Hun nyser litt av tanken, og reiser seg motvillig. Hun går de få skrittene mot spei-let. Hun kniper øynene hardt igjen, før hun åpner dem i brøkdelen av et sekund. Det hun får se da, får henne til å åpne dem igjen. For skikkelsen hun ser er ikke en kvinne. Det er ei jente. Kanskje på god vei til å bli en kvinne, men fremdeles en jente. En bøl-ge av lettele skyller gjennom henne. Hun kan ikke se mor. Skikkelsen i speilet smiler til henne. Flua surrer i vinduskarmen. Hun åpner vinduet og slipper den ut. Den danser av glede over å være sluppet fri fra fangenskapet. Lisa trekker inn sjøluften. Tanken på å bli en kvinne er ikke lenger fullt så skremmende, ikke så lenge hun fremdeles har tid igjen på seg til å være barn. Øynene hennes sveiper langs veien nedenfor huset. "Hei gutter, vent på meg"
Hun er kanskje kvinne i morgen, men fremdeles jente i dag.
Du må logge inn for
å kunne legge til kommentar.
Klikk her for å logge deg på.
