Forside / Artikkel

Ytringsfrihet


Gjennomsnitt av 4 stemmer.


Ingen kommentarer. Bli den første!
Skrevet av Håkon Heen
Språk: Norsk (bokmål)
Klassetrinn: Andre




Ytringsfrihet er definert som "retten til fritt å ha og gi uttrykk for meninger om politiske, religiøse, moralske og andre forhold."

Med ytringsfrihet mener vi å kunne si hva vi vil og hva vi mener, uten å bli straffet for det. Dette vil derimot ikke si å ha retten til å krenke noen, eller gjøre eller si noe annet som strider i mot grunnlovens paragraf 100.

Grunnloven forbyr sensur og andre former for meningskontroll, men den er ikke til hinder for at det vedtas straffebestemmelser til vern mot misbruk av ytringsfriheten.

"Trykkefrihet bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift, af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsætligen og aabendbare har enten selv vist, eller tilskyndet Andre til, Ulydighet mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighet eller de konstituitionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod Nogen. Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte."

Som over er ytringsfriheten i Norge grunnlovsfestet gjennom Y 100.

Ytringsfriheten er uttrykkelig nevnt i:

  • FN's menneskerettighetserklæring (artikkel 19)

  • Europarådets menneskerettighetskonvensjon (art. 10)

  • FN's konvensjon om sivile og politiske rettigheter
    (av 1966, art. 19)

  • Norges grunnlov av 1814, paragraf 100.


  • Ytringsfrihet i dag er vel egentlig anerkjent som et av grunnvilkårene for et fritt statsstyre. Kanskje også en selvfølge i demokratiet.

    Mange mennesker som bor i kommunistiske land tar ikke ytringsfriheten for gitt. De blir undertrykt av regjeringen i landet, og offensive eller "oppviglerske" ytringer, meninger, aviser og blader er forbudt ved lov. Slike regjeringer truer ytringsfriheten ved at innbyggerne ikke får si det de vil, og landet blir ikke styrt etter innbyggernes beste.

    Ytringsfriheten kan også trues ved at for få mennesker er med om å bestemme f.eks. hva som skal trykkes i en avis. Da blir det til at de personene som er ansvarlig for f.eks. avisen avgjør hva som skal trykkes og ikke, og det blir en slags "en-veis" propaganda. Folk får ikke sagt det de vil.

    Kanskje ytringsfriheten blir for lite brukt til vanlig, folk vet kanskje ikke hva de ikke har rett til å si, og hva de har. Man kan jo egentlig si/mene/skrive alt det en vil, bare det ikke blir trakasserende eller diskriminerende.

    F.eks. det å gå rett ut til pressen og si: "Ulf er en diger sopp!" er jo direkte trakasserende, og her må man stille spørsmålet: Hva er "offensive meninger", og hva er trakassering?

    Kan man nå derimot si: "Jeg mener at Ulf er en diger sopp!" uten å bli straffet for det?

    Jeg mener dette er misbruk av ytringsfriheten, og jeg tror mange benytter seg av dette(ofte til sin egen fordel). Hvis en derimot sier "Jeg mener at Ulf styrer landet vårt galt. Han oppfører seg som om en unge som er gitt for mye makt. Han er ikke bestemt og gir heller aldri klare meninger. Jeg mener at han må gå av."

    Dette er en ytring om et politisk forhold, og inneholder rettmessig kritikk mot Ulf. Helt og fullt ut, lovlig.

    Kommunistiske land som f.eks. Russland har ingen ytringsfrihet. Staten bestemmer hva som skal trykkes i aviser og blader, og en har ikke rett til å mene, si eller trykke noesomhelst som er "oppviglersk" mot staten og dets styre. Dette er bestemt ved lov i slike land, de som sier hva de vil(rett og slett følger ytringsfriheten), blir ofte straffet med fengsel, bøter eller en "populær straff" i slike land: miste jobben.

    Ytringsfriheten må vernes fordi den er en av stor betydning i et stødig samfunn. Individer i samfunnet kan gi uttrykk for det de mener, og da kan lederne i samfunnet gå ut ifra meninger og kritikk, for deretter å kunne styre landet til det bedre for alle.

    Hvis ikke individer kan gi uttrykk for sin misnøye, og lederne i samfunnet brutalt slår ned all kritikk, er dette et stort steg mot Anarki.

    Lovene og bestemmelsene om ytringsfriheten må ikke bli tatt for gitt. Vi må bruke ytringsfriheten vår når vi mener vi må, men den må heller aldri misbrukes. Den er essensiell i dagens samfunn, og vi må sørge for at alle vet hva ytringsfrihet er, hvor grensen går, og sist, men ikke minst, hvordan ytringsfriheten skal, og må, brukes.


    Annonse




    Disclaimer: Alle dokumenter er kun for informasjon og ikke-kommersiell bruk. Alle stiler og oppgaver tilhører den opprinnelige skribent. Copyright © 2007 Mathisen IT Consult AS
    Om Norsk Skoleforum