Cubakrisen
Stil om Cubakrisen, og om hvordan J.F. Kennedy taklet de nervepinnede dagene.
Cubakrisen var den vanskelige politiske situasjon mellom USA og Sovjetunionen med Fidel Castro på Cuba. Krisen kunne ha startet 3. verdenskrig. Mye av bakgrunnen til Cuba-krisen var en invasjon som USA hadde i 1961 mot Fidel Castro på Cuba.
"Bay of Pigs"
Fidel Castro var mannen som førte revolusjonen på Cuba i 1958. Stram politikk og dårlig planlagte økonomiske tiltak var noen av motivene til revolusjonen.
Fidel Castro tilhengerne var verken kommunister eller kapitalister, de var det vi kaller "fidelister". Kommunistene og fidelistene mente mye av det samme. I begynnelsen var det faktisk en kamp mellom kommunistene og fidelistene. Men etter utgangen av 1958 begynte de å samarbeide. Snart var det bare kommunistpartiet som kunne drive sin politikk. Det ble klart at Castros revolusjon ville skape et kommunistisk diktatur som skulle hjelpe til å drive Sovjetunionens utenrikspolitikk.
Dette syntes selvfølgelig ikke USA var så bra. Så den daværende presidenten John F. Kennedy startet et hovedprosjekt som skulle styrte Castros regjering og lage et ikke-kommunistisk styre. 1400 mann ble satt i land på stranda i "Bay of Pigs", 17. april 1961. Med en blanding av dårlig planlegging og manglende informasjon fra CIA sjefen Allen Dulles ble hele operasjonen mislykket. Den 20. april var alt håp ute.
Selve Cuba-krisen
I midten av oktober 1962 fikk Kennedy-administrasjonen høre om luftfotografiene fra et U2-fly over Cuba. Bildene viste at Sovjetunionen lagde baser for mellomdistanse og langdistanseraketter med kjernefysiske sprenghoder. Fidel Castro ga lov til at Sovjetunionen kunne sette opp kjernefysiske raketter på Cuba.
Da Kennedy-administrasjonen fikk bildene fra U2-flyet måtte de handle raskt. Sovjetunionen plantet atombomber i USAs bakgård. Det kunne de ikke akseptere. Disse rakettene ville stå ferdig etter 10 dager, og da ville løpet vært kjørt. Kennedy hadde tre valgalternativer for å stoppe aktiviteten:
1. Et flyangrep. Det ville ødelegge basene, men ville ikke stoppe aktiviteten for godt.
2. En invasjon. Det kunne ødelegge basene for godt, men da måtte de handle raskt for å hindre at noen av rakettene ble fyrt av.
3. En blokade av Cuba. Den ville stoppe de nye skipene som var på vei til Cuba og kanskje presse Krutsjov til å ta vekk rakettene fra Cuba. Risikoen var at hvis ikke skipene snudde måtte de torpedere båtene for stoppe dem. Da ville verden vært i krig.
Det var ikke et lett valg for Kennedy. De hadde en leder for flyvåpenet som ville ha et flyangrep, lederen fra militære ville ha en invasjon, og marinesjefen ville ha en blokade av Cuba. Mens den amerikanske FN representanten ville hele tiden diskutere seg frem til en fredelig og demokratisk løsning. Ikke bare var det en vanskelig situasjon med tanke på de strategiske valgene, men Kennedy måtte prøve å holde pressen utenfor. Han måtte holde alle møteavtalene sine slik at ikke pressen og Sovjetunionen skulle få vite om planene til USA.
Kennedy valgte et blandet alternativ, i form av en blokade etterfulgt av en invasjon hvis ikke Krutsjov ville trekke sine styrker ut. Etter at han snakket ut til befolkningen om hans planer, startet han operasjonen. Men han stolte ikke på generalene. De ønsket hele tiden å løse krisen i form av krig. Derfor bestemte Kennedy seg for å gi ordrene personlig til kapteinene på båtene. Operasjonen gikk nesten som planlagt. Alle skipene snudde, bortsett fra ett. Denne båten fortsatte mot Cuba selv om den hadde fått advarsler flere ganger om å snu.
Nylig, etter 40 år, har russerne frigitt et dokument der det viser seg at kapteinen på dette skipet hadde fått en stående ordre om å skyte tilbake hvis den amerikanske marinen skjøt på den.
Så da den amerikanske marinesjefen (mens Kennedy var opptatt med andre ting) ga ordre om å skyte ut noen slags "fyrverkeri" for å skremme dem kunne ført til at de skjøt tilbake. Det kunne startet den tredje verdenskrig. Men skipet skjøt ikke.
Noen dager etter kom det en amerikansk spion som hadde viktige opplysninger til Kennedy. Han hadde kommet i kontakt med en fra Sovjetunionen som var en av Krutsjovs gode venner. Med seg hadde han et topphemmelig brev fra Krutsjov der han foreslo en avtale mellom USA og Sovjetunionen. Hvis Sovjetunionen trakk sine styrker ut fra Cuba overvåket av FN, så skulle USA fjerne sine raketter fra Tyrkia. Dagen etterpå fikk de et nytt brev som avviste det første brevet. De amerikanske ekspertene mente det hadde hvert et kupp og at Krutsjov var blitt avsatt. Det så ut til at de ikke kom til noen løsning. Så befolkningen forberedte seg på atomkrig, med å hamstre mat, gjøre det til rette i bomberom og å øve på en rekke sikkerhetstiltak. Alle de militære var i alarmberedskap.
Men i konflikten var det en mann som kom med en mulig løsning. Det var Robert Kennedy, som var justisminister og bror av president John Kennedy. Han tenkte at hvis det første brevet var ekte og at det andre var falskt så hadde det ikke vært noe kupp. Forslaget hans var at de skulle svare på det første brevet og ignorere det andre. Hvis Roberts beregninger var riktige ville de komme til en enighet. Presidenten og administrasjonen drøftet forslaget og kom til en enighet om å gjøre det.
Robert Kennedy besøkte i all hemmelighet den sovjetiske ambassadøren i USA. Han hadde presset til 80 millioner amerikanske menneskeliv på dette møtet. Etter mye prat kom de til enighet og ambassadøren aksepterte betingelsene, drøftet det med Krutsjov, som også aksepterte det. Etter 13 spennende og intensive dager løste endelig krisen seg.
Det var ikke bare en seier til USA, men også en seier til Sovjetunionen. USA hadde tidligere hatt raketter i Sovjets bakgård slik som de hadde hatt på Cuba. Disse fikk Sovjetunionen vekk. Denne krisen var kanskje noe av det viktigste som skjedde under den kalde krigen. Krisen kunne skapt en atomkrig, men heldigvis skjedde det ikke. Avstanden mellom landene ble bare mindre, og de var lengre fra en eventuell krigføring.
Du må logge inn for
å kunne legge til kommentar.
Klikk her for å logge deg på.
