Forside / Artikkel

Engelsk påvirkning av norsk språk


Ingen stemmer er registrert.


Les kommentarer (2 stk)
Språk: Norsk (bokmål)
Karakter: 6
Klassetrinn: VK II almenn

Dette er et muntlig særemnet om hvordan det engelske språket påvirker det norske språket. Noen eksempler blir mindre bra i teksten fordi jeg viste dem på overhead/video foran klassen.

INNLEDNING
Min problemstilling har vært hvordan engelsk språk påvirker norsk språk.

"Har du en rack hjemme med cd-spiller, tuner og equalizer? Eller bruker du bare discman? Om ikke annet har du kanskje en walkman? Hva slags klær går du med? Er det sweatshirt, jeans og boots? Spiser du fastfood, eller bruker du food processor når du skal lage deg noe godt?"

Denne teksten fant jeg i Tekst og Tanke fra første klasse, og jeg tok den med fordi jeg synes den beskriver så godt hvor mye vi bruker engelsk, og hvor integrert dette språket er i vårt eget språk.

Det norske språket er i forhold til flertallet av verdens språk et middels stort språk. Vi skal visstnok ligge på 142 plass, så noe verdensspråk er det så absolutt ikke snakk om. Forestillingen om at språket vårt er en truet art som burde vernes, er nok sterkere nå enn tidligere. Folk flest lurer vel på om norsk språk vil overleve i nye tusen år, eller vil stadig flere nordmenn gå over til å bruke engelsk, slik at i løpet av en kort tid vil norsk ha gått helt i glemmeboken?

Etter siste verdenskrig er mange engelske fremmedord tatt i bruk i norsk. Det er kanskje viktig med eneste gang å forklare hva et fremmedord egentlig er. Jo, et fremmedord er et låneord som ikke passer inn i det språksystemet man har fra før av. Altså, vi merker at fremmedordet kommer fra et annet språk, når vi hører eller leser det. Avløsningsord derimot, er ord vi lager basert på et fremmedord, slik at vi får disse nye ordene til å bli en del av vårt eget språk. Et eksempel her er ordet Off-road sykkel, som vi har gitt navnet terrengsykkel.

Så hvorfor får vi egentlig all denne engelsken inn i språket vårt? Det er flere grunner til det, og det er jo det jeg skal snakke om i dag. Egentlig kunne jeg stått her i en hel time og bare snakket om engelsk påvirkning innenfor massemediene for eksempel, men det har jeg altså ikke tenkt til å gjøre. Jeg skal jo gi dere et generelt overblikk over engelsk påvirkning og kan derfor ikke gå så dypt i detaljer.

En av grunnene til påvirkningen er at vi stadig får nye produkter, og med produktene følger gjerne det engelske begrepet. Bare tenk på alle de ordene som har følgt med datateknologien. Ta for eksempel: Software, harddisk og back up. Det er jo fullt mulig å finne norske navn på disse nye produktene, men jeg er vel ikke alene når jeg sier at de fleste her sier PC (personal computer) i stedet for PD (personlig datamaskin).

HOVEDDEL
Engelsk har en sterk stilling som internasjonalt språk på mange samfunnsområder, som i forretningslivet, i vitenskapen, i teknikken og ikke minst i massemediene. Det er ikke til å legge skjul på at engelsk og kanskje ikke minst amerikansk kultur dominerer på flere områder i Norge. Jeg har lyst til å spørre dere et lite spørsmål. Hvor mange ganger i året tror dere at dere går på kino?.. Hvor mange ganger av disse kinobesøkene ser dere på en amerikansk film? En annen ting er hvis dere hører på en lokal radiostasjon, tror jeg ikke at det er feil å si at 90% av musikken som spilles er engelskspråklig musikk.

HISTORIKK
Litt historikk bak denne påvirkningen. Tidligere har det vært tysk og fransk som har gitt oss de fleste låneordene, men i dag er det altså engelsk som gir oss flertallet. Det sies at engelske låneord og påvirkning i dag er det største problemet for norsk språk. Påvirkningen fra engelsk skal visst ha startet i 1869 da engelsken kom inn som fag i norsk (dvs. høyere norsk) skole. Tidligere hadde det kun vært enkelte sjømenn og handelsfolk som kunne snakke litt engelsk. Det er disse personene som i sin tid brakte hjem enkelte ord som betegnet engelske fenomener som sport og klubb. Likevel, har engelsk stått svært nær Norge lenge før denne tid. Man kan for eksempel i dag se en rekke norrøne låneord i det engelske språket. (vise overhead) Norrønt må tydeligvis ha hatt en sterkt stilling i den tidens engelske samfunn siden flere av de norrøne ordene, i dag er dagligdagse engelske ord. Som dere her ser kommer det engelske ordet bag fra det norrøne ordet baggi. Det mest paradoksale med dette er at vi igjen har tatt inn ordet bag, som vi altså tror er engelsk påvirkning, noe det også er, men langt tilbake i tid, stammer altså dette ordet fra norrønt språk.

I 1902 samlet Otto Jespersen alle engelske ord som den gang var i bruk i norsk, og listen bestod av ca. 70 ord. Mye har forandret seg siden den gangen. I 1940 samlet nemmelig Asta Stene inn alle engelske låneordene i norsk og tallet var da økt fra 70 til 418 ord. De angloamerikanske låneordene i slangen er i dag langt mer tallrike enn fra noe annet språk, men frem til andre verdenskrig var altså ikke den engelske ordimporten så stor. En av hovedgrunnene til at engelsken bare får større og større betydning i norsk nå, er pga politiske og kulturelle situasjoner i verden, med USA i spissen. Skjer det noe i USA, kan man garantere at hele verden får høre om det, i forhold til, skulle noe skje i Molde er det kun vårt eget land som viser interesse. Med tanke på at språket er et av våre viktigste redskaper når det gjelder å formidle kunnskap fra en generasjon til den neste, skjønner man hvor viktig det er å bevare et norsk språk.

HVOR MYE ENGELSK
Hvor stor del av språket vårt som i dag er påvirket av engelsk er det vanskelig å finne ut. Det går ikke ann å gjøre som det ble gjort i 1902 og 1940, nemmelig å telle antall engelske ord i det norske språket. Ved en eventuell opptelling vil nemmelig mange være i tvil om enkelte ord innen spesielle fagområder er engelske, eller tatt opp i det norske språket som norske. Med dette mener jeg for eksempel ordet scanner. Det er nemlig dette ordet nordmenn bruker, men vil det si at ordet er norsk nå, eller er det ord som har fulgt med produktet til Norge? Som dere ser, ville man komme opp i vanskelige situasjoner ved en eventuell telling.

MULIGE ÅRSAKER
Selv om min problemstilling er hvordan engelsk språk påvirker norsk språk, synes jeg likevel jeg kort må ha med hva som kan være årsakene til denne store påvirkningen. De engelske ordene kommer nemlig fra mange forskjellige sider, og årsakene til påvirkningen står i sammenheng med hvordan vi blir påvirket.

ENGELSK SOM SPRÅK I SKOEN: For det første er skoleundervisningen i Norge blitt langt bedre ang. engelsk og det sies at nordiske land er verdensmestere i engelskkunnskaper! Språkforskere mener at mange engelske ord fra undervisningen går rett inn i ungdommens dagligtale. En annen måte engelsken kommer inn i det norske språket på er av folk som har bodd i et engelsktalende land i lengre tid blander inn engelske ord i norsken når de kommer hjem. Andre rundt dem snapper opp disse ordene og bruker dem videre. På denne måten sprer engelsken seg. Noen eksempler på ord som trolig vis har kommet inn som muntlig språk først er f. eks. though, game, cool, shoppe. Disse ordene er særlig blitt brukt og brukes av journalister, og i sports- og pop-programmer. Dette trolig vis fordi i disse mediene står det muntlig språket sterkt, og engelsk påvirkning er sterk innenfor det muntlige språket.

MUSIKK: I ungdomsmiljøerer det lett å bli påvirket av engelsk. Særlig gjelder dette for eksempel personer som liker spesiell musikk. Pop artister synger som regel sangene sine på engelsk. Ungdommene lærer seg tekstene og bruker de engelske ordene videre i sitt dagligdagse talespråk. Nettopp pga sangtekster får mange norske ungdommer en negativ holdning til norsk språk. Det å synge på norsk er teit og norsk er et bondespråk etc.

REKLAME OG MEDIER: Butikkjedene har funnet ut at ungdom kjøper mer klær hvis varene har engelske navn, for eksempel jeans, boots, shirts eller at ungdom spiser chips, snacks og burgers. Reklame og markedsføring spiller en sentral rolle i den engelske påvirkningen. Flere og flere butikkerog spisestreder heter noe på engelsk. Ord som for eksempel hot, happy, fun og city blir ofte brukt for å krydre setninger eller gjøre reklamen mer attraktiv.

FILM: Over til film. Før ble vanligvis alle titlene på engelskspråklige filmer oversatt til norsk. I dag er det ikke slik lengre. Selvfølgelig blir en del titler fremdeles oversatt, men filmbyrådene finner det ikke nødvendig å oversette enkle filmtitler som for eksempel "Spy Game", "Enough" eller "High Crimes".

VITENSKAP: USA har vært ledene gjennom vitenskapelig forskning de siste tiår, og derfor blir nye oppdagelser, teorier lagt frem på engelsk, og nyhetene blir kjent under engelske navn. Det samme gjelder innenfor kunst og filosofi.

TEKNOLOGI: For å ikke snakke om teknologien. Mengder av nye produkter og varetyper skapes i USA, og spres verden over med engelske navn. Et eksempel er dukken til lillesøsteren min. Den heter Baby Born og søsteren min som ikke kan annet enn yes og no på engelsk går likevel rundt og kaller den baby born. Videre, bare tenk på noe så vanlig som en bil. Her er det mange engelske ord som blir brukt. Vi sier: gir, clutch, coil, choke, dashbord osv. Den teknologiske utviklingen gir oss mange muligheter vi skal være glade for, men samtidlig er det ingen tvil om at ny teknologi og nye medier representerer en risiko for små språksamfunn. Også lokale kulturaktiviteter og tradisjoner står i fare for å bli mer og mer ensartede i globaliseringens kjølvann. Mye vil gå tapt dersom amerikanske såpeserier og annet lettere underholdning blir dominerende kulturelle påvirkningsfaktorer i Norge som resultat av at vi prøver å være "internasjonale".

FORSKJELLIGE FORMER AV PÅVIRKNING
Så over til forskjellige områder av påvirkning. Jeg har delt inn engelsk påvirkning inn i forskjellige kategorier fra hvor vi får engelsken fra.

IT: Først ut er IT.
Informasjons teknologi er en av de mest sentrale kildene til engelsk påvirkning. Da IT for alvor kom til Norge fantes det ingen norske ord på fenomenene. Det endte derfor med at man brukte de engelske. Dette ble jo selvfølgelig ikke korrekt ovenfor norsk som språk, og man fant ut at nye ord måtte laget. Norsk språkråd kom derfor ut med en ordliste over norske ord innen IT. Jeg har tatt ut noen ord fra denne lista, og skal vise dere disse på skriftkasteren..altså overheaden. (Legger på overhead) Denne lista er egentlig mye lengre enn dette, og hvis dere vil se den fullstendige versjonen kan dere gå inn på norsk språkråd sine sider www.sprakrad.no. Dere vil hvertfall se at det finnes omtrent et norsk ord for alle engelske IT ord. Problemet er vel bare om de blir brukt. Hva pleier nå dere si: "Send en mæil til NN ætt YY dått enno", eller "Send et e-brev til NN krøllalfa YY punkt n o"?

Jeg kan jo plukke ut noen eksempler fra denne lista. Du har jo standardene e-post i stedet for e-mail, prate for ordet chat, nettsted for web page. Men en jeg personlig aldri hadde hørt før var fjesing for det å lage for eksempel smilefjes, som på engelsk heter smileys.

Selv om det i dag finnes norske ord for IT-bransjen , brukes nok fortsatt mange av de engelske. Dette har ikke bare med at vi i Norge er sære og ikke vil bruke norsk der, men rett og slett fordi IT er noe som kommuniserer med hele verden, og engelsk er tross alt et verdensspråk.

MASSEMEDIENE: Den påvirkningen en allmenn nordmann merker er først og fremst fra massemediene. Bare tenk på hvor stor innflytelse aviser har på nordmenn når vi er det folkeslaget i verden som leser flest aviser hver dag! Ikke bare er det snakk om aviser, men TV og radio er også en del av disse mediene som hver dag gir oss informasjon og underholdning. Innenfor massemediene føler jeg det også riktig å ta med reklame, fordi det er gjennom disse midlene vi får vår daglige dose med hva vi trenger og bare må kjøpe. Først til avisene. Hver dag leser vi nordmenn aviser, og det er kanskje ikke så lett å legge merke til, men det hender at et eller to engelske ord sniker seg inn i artiklene. Noen ganger bevisst fra journalisten, andre ganger kanskje ubevisst. (Legger på overhead)

Denne artikkelen inneholder noe engelsk, men trolig vis bevisst gjort. Dette fordi journalisten her leker med tittelen til en av sangene til Odd Børresen og bruker det i overskriften. Likevel, inneholder artikkelen et engelsk ord, og viser hvordan aviser bærer preg av engelsk påvirkning.

Ikke bare skriver aviser generelt engelsk, det er deler av avisen det er lettere å finne disse fremmedordene i.

Ta for eksempel sportsdelen. (Legger på overhead) I denne artikkelen er både ord som keeper og sideback brukt. De norske ordene ville vel egentlig vært målvakt og sideforsvarer. Etter å ha tittet ganske nøye gjennom aviser de siste månedene har jeg funnet ut at engelske ord dukker svært ofte opp i sport og økonomi delene. I nyhetsavdelingen derimot, er det langt vanskeligere å finne fremmedord. Dette kan ha noe å gjøre med at en nyheter ikke har så internasjonale navn som sport og IT har.

Over til reklame, både på TV og på radio. Først vil jeg vise dere en reklamesnutt for telefonselskapet Tele 2. Opprinnelig er Tele 2 et svensk selskap, men reklamen jeg skal vise er for Tele 2 Norge AS. Som dere vil se er reklamen på engelsk. (viser reklamen). Nå er jo det store spørsmålet hvorfor de velger å lage denne reklamen på engelsk. Den vises jo kun i Norge. Jeg vet rett og slett igjen annen grunn enn at de tror reklamen har større påvirkning på oss nordmenn når skikkelsene snakker engelsk enn om de hadde norsk. Reklamen utspiller seg også i et typisk brittisk miljø med britisk aksent, og vi kan kanskje derfor få assosiasjoner med kjente komiske serier, og igjen huske denne reklamen som er morsom reklame. Andre som også reklamerer på engelsk er: Fisherman's friend, phillips, diners club og pepsi.

For en månedstid siden hadde radiostasjonen NRJ 96,6 en reklame som gitt svært ofte. Som jeg nevnte tidligere er det spesielt lokalstasjoner som viser sterk påvirkning av engelsk Jeg fikk faktisk aldri tatt opp denne reklamen , men den lød som følger: "Hver dag mellom 5 og 6 er det tid for NRJ challenge. Du står for fightinga, premiene har jeg fiksa. Stay tun to NRJ!". I denne reklamen hører vi både ord som challenge, fighting, og på slutten et engelsk slagord for stasjonen. I en slik situasjon tror jeg de bruker dette språket, fordi NRJ er en radiokanal for unge folk, og kanskje mener man at de vil kjenne deg bedre igjen hvis man er på deres "bølgelengde" og bruker deres språk. Mange synes nok at "Hør fortsatt på" blir litt mer traust og kjedelig enn "Stay tun".

LITTERATUR: Over til fremmedord i litteraturen. Det er vanskelig for meg å kunne gi et oversiktsbilde over påvirkning i litteraturen, fordi det er en begrensning på hvor mange bøker jeg kan lese, for å titte etter fremmedord. Likevel fant jeg et da jeg leste naiv. super av Erlend Lo. Han skriver ordet fax maskin med x i stedet for å skrive det på den norske måten, altså f-a-k-s. Nå må jo ikke forfattere følge alle de norske rettskrivningsreglene, som for eksempel vi må. Man kan altså finne engelske ord i noe litteratur, men det er nok vanskeligere å legge merke til det her, fordi det ikke skjer så ofte som i for eksempel en avis.

DAGLIGDAGS SPRÅKET:
Til slutt men ikke minst, dagligtalen og slang. Det er vi som er budbringerne og sprer engelsken videre til andre. Man kan for eksempel si at noen nye utrykk har kommet med innvandring. En annen ting er også at fremmedord har lettere for å komme inn i språket i en storby enn i en liten bygd. Det er flere folk i en storby og ikke minst flere innvandrere. Dette er årsaker til at språket påvirkes.

Jeg vil gi et lite eksempel på hvordan engelsken har gjort inntreden i dagligdagsspråket vårt. Denne (holder opp en highlighter) er noe dere fleste har i pennalet, men hva kaller dere den? (venter litt) Det er flere navn på denne gjenstanden. Mona blant annet sier alltid "guling", andre vil kanskje si markør, men mange av oss vil nok kalle denne pennen en highlighter.Et annet eksempel er vel bare å se på Marius sin sekk. På riktig norsk vil vi si at han har holdningsknapper på den, men et mer alminnelig ord blant ungdom, er vel at han har buttons på sekken.

Som jeg har vært inne på, kan det som gir låneordene karakter av slang, rett og slett være det faktum at de er fremmede. Visste dere for eksempel at av låneordet tøff har vi fått ordet tøffing, samt verbet å tøffe seg. Altså gjør fremmedordene det norske språket mer rikt. Vi får flere ord. En ting disse låneordene har til felles, er at de i hovedsak er lånt inn muntlig (ørelån). Den skrevne formen på norsk er basert på uttalen, og disse ordene er langt bedre integrert i norsk enn de fleste lån som stammer fra skrift (øyelån).

Amerikansk kultur har tydelig satt spor i norsk slang. Ikke minst gjennom stilarter i musikken. Med jazzen fulgte jazzuttrykk, 1940-tallet var swingens tid, deretter rocken, før Beatles slo gjennom på 60-tallet. En stor del av den morderne slangen består av ord som har sitt utspring i de forskjellige tidsperiodene vi har gjennomgått de siste 50 årene.

OMSKRIVNING FRA NORSK TIL ENGELSK
Så over til omskrivning fra engelsk til norsk. Noen engelske ord er tatt inn i det norske språket og gjort om til norske. Vi har hasj, finisj, klinsj, matsj, polisj, ransj, rusj(tid), tøtsj, som har fått norsk skrivemåte med s-j. Derimot cash, dash, flash, smach og scratck har blitt beholdt slik de skrives på engelsk og ikke blir gjort om til norsk sj-lyd. Det er her det oppstår diskusjon blant norske språkforskere. Hvorfor kun gjøre om et utvalg engelske ord til norsk, og ikke alle. De mener at det ikke er noe mer naturlig å skrive matsj, med sj i slutten enn det ville vært å skrive cash som c-a-s-j i stedet for c-a-s-h, som det skrives i dag.

En hel del engelske ord kan vi tilpasse til norsk uten store problemer. Dette gjelder spesielt ord som stress, sport, mobbe, plotte, takling og smart. Disse ordene kan lett brukes i norsk, fordi de kan følge norsk bøyningssystem. For eksempel det er ikke noe i veien for å si å mobbe, mobber, mobbet, har mobbet. Men like mange ord skaper problemer og rot i systemet. Utalen av jeans, thriller, image, seede, slide og walkman, er vanskelig å tilpasse til norske skriveregler. Hvordan vil man for eksempel bøye substantivet jeans. Skulle man følgt vanlige regler for substantivbøyning ville det blitt:En jeans, jeansen, jeanser, jeansene. Det er pga de norske bøyningsreglene at engelske ord skaper store problemer ved forsøk til å ta de inn i norsk språk.

At engelsken lager rot i norsk ser man tydelig i stavingen av sammensatte ord og i bruken av apostrof og store og små forbokstaver. (legg på overhead) Skrivemåter som opphørs salg, hotell direktør og Martin's Kiosk og Video er blitt vanlige hos oss nordmenn. Men her følger man engelske skriveregler og ikke norske! På norsk heter det opphørssalg, hotelldirektør og Martins kiosk og video. Både opphørssalg og hotelldirektør skrives i ett ord. Samt brukes ikke genitivs apostrof i norsk. Heller ikke store bokstaver på ord som kiosk og video. Her blir det begått mange feil, både i aviser, og på annonseskilt.

Det må også sier at det ikke trenger å være negativt å få engelske ord inn i norsk språk. På en måte er det jo en berikelse for språket vårt. Ta ordet test for eksempel. Det norske ordet her vil være prøve. Likevel, er det en forskjell på disse ordene. Test er en mer systematisk prøve. Dette vises bedre hvis jeg setter det inn i en setning. "Jeg vil prøve bilen en måneds tid til", og "jeg vil ta en test på bilen før du får den".Derfor har ordet test gitt nordmenn flere måter å utrykke seg på. Likeledes er det med ordet kontakte. Dette ordet dekker alle mulige måter for kommunikasjon: samtale, telefon, brevskrivning, e-post, etc. Hvis jeg sier at jeg skal kontakte deg, holder jeg mulighetene åpne for hvordan kommunikasjonen skal skje. Odet kontakte er et begrep som vi i norsk manglet et enkelt ord for, og det var derfor nyttig å få inn et slikt ord.

INTERNASJONALISERING
Mange nordmenns språk er i dag strekt preget av engelsk, både muntlig og skriftlig. Det blir hevda at vi i Norge blir mer internasjonale når vi setter engelske navn på butikker, og reklamerer på engelsk. Dette er en påstand det er god grunn til å sette i tvil. Internasjonal betyr ikke det samme som utenlandsk. Internasjonal betyr visst mellomfolkelig. Altså, når vi er internasjonale er vi orienterte mot, og åpne for mangfoldet i verden. Engelsk er internasjonalt bare når den hjelper folk til å nå ut over de grensene deres eget språk setter. Med andre ord er engelsk internasjonalt når vi snakker det for å bli fortstått i Tyskland, fordi de ikke skjønner norsk og vi kanskje ikke tysk. Vi blir altså ikke mer internasjonale om vi bruker et fremmedspråk ovenfor våre egne landsmenn.

Dagens ungdommer sier "guts" i stedet for tæl, poppgruppene lager engelske tekster og synger dem for folk på lokalet. Sjokoladeprodusentene har omdøpt navnet "Raider" til "Twix", og Lynvingen har fått tilbake sitt amerikanske navn, "Batman". Alt dette er en del av den engelske påvirkningsbølgen som strømmer inn over landet vårt. Igjen ser vi at påvirkningen rammer hele samfunnet, alt fra en liten sjokolades navn til språket vi nordmenn snakker.

HVA HAR BLITT GJORT/KAN BLI GJORT?
Så hva har blitt gjort eller kan bli gjort for å om ikke stoppe engelsk påvirkning, men hvertfall bremse den ned litt. I 1990 satte norsk språkråd i gang "Aksjon for språklig miljøvern". Det er en holdningskampanje som har til hensikt å motarbeide unødvendig og uheldig bruk av engelsk i norsk. Strømmen av engelske ord og utrykk i det norske språket har flere uheldige virkninger.

Det er slett ikke alle nordmenn som forstår de engelske uttrykkene som er rundt oss.

Hva betyr egentlig , trainee, paste up og display? Uansett, så vil flesteparten av oss nordmenn aldri klare å utrykke oss på eller forstå et fremmedspråk så godt som vi forstår vårt eget morsmål. Av den grunn er det jo naturlig at vi først og fremt bruker norsk i Norge.

I arbeidet mot engelsk påvirkning har norsk språkråd kommet med flere eksempler på norske ord vi kan bruke i stedet for engelske. For eksempel:
fastfood - hurtigmat, minuttmat
hat trick - trillingmål
happy hour - billigtime
junkfood - skrapmat, gatekjøkkenmat
offshore - utaskjærs
snowboard - snøbrett
sound - lydstil
sudden death - førstemålsspill
world wide web - verdensveven

Dette dreier seg først og fremst som tidligere nevnt å hindre et såkalt domenetap, dvs. at bruk av norskblir trengt tilbake fra sentrale funksjonsområder. Men det er også et spørsmål om å motvirke et uhemmet inntak av engelske og andre fremmedspråklige gloser, slik at ikke språket vårt gradvis oppløses innenfra.

Norsk språkråd ønsker å finne norske avløserord fordi de norske orda er lettere å uttale, og de føyer seg bedre inn i det norske grammatiske mønsteret. Dessuten gir de nordmenn klarere assosiasjoner enn de utenlandske orda gjør. Eksempler på avløserord er idédugnad for "brainstorming" og nakkesleng for "whiplash".

Man kan dele den engelske påvirkningen inn i to deler. På den ene siden har vi de offisielle lånene (som fagtermer, kulturord osv.). På den annen side har vi de uoffisielle lånene, som er en del av et internt gruppespråk. Altså ord vi bruker i vårt moderne samfunn for å utrykke oss selv, som ikke angår fagord. Eksempelvis er ord som å laine opp og å shaine opp om å rydde og gjøre rent. Mens et avsidesliggende sted før hadde navn som Blåsbortgrend, Tutlestad, Langtvekkistan, Hutiheita og Grukkedalen, brukes i dag låneordene bushen og gokk.

Vi er blitt så vant til å engelsk er rundt oss 24 timer i døgnet, at vi ikke alltid merker at det er der. Vi er blitt så uvant med at ord dannes av eget materiale at mange synes det er komisk når noen tyr til våre egne språkelementer og lager et nytt ord av dem. Da det utmerkede ordet utblåsning ble lansert som er erstatning for det engelske ordet blow-out, var det ikke fritt for at en del folk rynket litt på nesa, og det ble forsøkt å latterliggjøre det. Likevel har ordet nå slått igjennom, og er et eksempel på hvordan ord kan virke litt komiske i begynnelsen, men etter kort tid være helt naturlige å bruke.

De siste årene har norsk språkråd gått hardere til verks på bekjempingen av engelsk påvirning. Blant annet har de skrevet brev til de bedriftene som bruker unødvendig engelsk i annonser o. l. Videre har de hatt møter med ledelsen i Norges Handelsstands Forbund og i Reklamebyrådsforeningen for å få dem til å være med i en kampanje mot engelskmanien. Begge organisasjonene sa seg villige til å være med, men hittil har de ikke fått utrettet noen stor forandring.

KONKLUSJON
Som en konklusjon på alt, ser dere at det ikke finnes et enkelt svar på hvordan engelsk språk påvirker norsk språk. Hver dag blir vi påvirket av forskjellige grunner, enten det er medier, venner, skole eller jobb. Engelske ord vil nok alltid ha en stor påvirkningskraft på et relativt lite språk, som norsk. Og er det ikke engelsk, så vil kanskje være franks eller tysk. Med de nye mulighetene som Internett og e-post har gitt oss, er det lettere å kommunisere med resten av verden. Bare tenkt på hvor mye mer isolert man var boende i Norge i begynnelsen av 1900-tallet i forhold til nå på begynnelsen av 2000-tallet?

Setter man seg ned foran pc'en hjemme i dag, kan du fint "snakke" med folk fra hele verden. For bare hundre år siden ville det tatt uker fra et brev ble sendt til mottakeren i ett annet land ville få det. Ny teknologi har gjort verden mindre. Norske medier har lettere for å kommunisere med utenlandske medier, og derfor få innblikk i utenlandske nyheter. Det er ikke lengre for gitt at man må studere i Norge, eller jobbe her. Vi nordmenn har blitt verdensvante, og vet at det finnes noe mer enn lille Norge. Likevel betyr ikke det at vi må glemme hvem vi er, vår nasjonalitet og språk. En videre engelsk påvirkning er umulig å sette en stopper for, men vi kan bli flinkere til å ta til oss norske avløsningsord. At norsk som språk en gang vil forsvinne tror jeg personlig ikke noe på, men det er skremmende å tenke på at det i fremtiden kan være et annerledes norsk språk enn det norske språket vi snakker i dag. Så hvordan vi blir påvirket må vel være av alt omkring oss. Du blir påvirket av moren din, faren din, lillebroren din, klassekammeraten som sitter ved siden av deg, sjefen på jobben din, Tv-programmet du så i går kveld, reklamen som ble vist innimellom tv-programmet du så, radiosendingen du hørte på vei til skolen i dag tidlig, avisen du leste ved frokostbordet og boka du har nilest til særemnet.alt dette har gitt deg engelsk påvirkning, kanskje uten at du i det hele tatt har tenkt over det.

Til og med det å handle klær er nå blitt et ledd i påvrikningen fra engelsk. Tøy er merket S for liten og L for stor, fordi det heter small og large på engelsk. Selv om det plukkes opp en og annen glose fra mange andre forskjellige språk, er det kun engelsken som utgjør noe virkelig problem i vårtids ordforrådsfornyelse. Så igjen, hvordan det norske språket påvirkes av det engelske språket, er vanskelig å gi et konkret svar på. Verdensamfunnet har innvirkning på hvordan språket forandres, og så lenge folk i samfunnet forandrer seg, vil språket gjøre det samme.

KILDER
Artikler:
"Engelsk i norsk ungdomsspråk" skrevet av Ingrid Kristine Hasund

"Vil du ha det moro, eller vil du ha det fun?" skrevet av Steinar Bryn

"Hjelp, vi har fått mail!" skrevet av Jan Hoel

"Rosenborg er svekket" http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=7119257

"Ikke helt allright for Børretzen" http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=4715785

"Engelsk i norsk ungdomsspråk" skrevet av Ingrid Kristine Hasund

"Norsk språk på IT-veien" http://www.sprakrad.no/noitvei.htm

Bøker:
"Fornying og tradisjoner" skrevet av Leif Mæhle, Einar Lundeby og Oddrun Grønvik

"Engelske ord med norsk rettskrivning?" skrevet av Finn-Erik Vinje, Dag Gundersen,
Erik Fosnes Hansen, Anne-Line Graedler,
John Ole Askedal og Per Egil Hegge

"Norsk Slang" skrevet av Tone Tryti

"Tekst og tanke, norsk for VKI og VKII Lærebok" skrevet av Ellen Beate Halvorsen,
Ivar Jemterud og Inger Marie Semmen

"Tekst og tanke, norsk for grunnkurset, lære- og litteraturbok" skrevet av
Ellen Beate Halvorsen, Ivar Jemterud og
Inger Marie Semmen

Hefter:
"Norsk i nye tusen år?" utgitt av Norsk språkråd i 1998

Internett:
Norsk språkråds internettsider: http://www.sprakrad.no/

"Dataordlise" http://www.sprakrad.no/dataord.htm

Reklamer:

Radio:NRJ FM 96,6

TV: Reklame for Tele 2 Norge AS, sett på TV3 17.november 2002 kl.20:15


Annonse




Disclaimer: Alle dokumenter er kun for informasjon og ikke-kommersiell bruk. Alle stiler og oppgaver tilhører den opprinnelige skribent. Copyright © 2007 Mathisen IT Consult AS
Om Norsk Skoleforum