Dyrebeskyttinga - eit verdig liv for dyra våre
Et fiktivt intervju (oppfunnet) med Ove Myrmel, som er leder for Dyrebeskyttelsen Norge. All informasjon er hentet fra Dyrebeskyttelsens hjemmesider. Stilen informerer om foreningens målsetting, metoder m.m.
Levende skapningar behandlast i dag svært dårleg utallege plasser i verda. Dyra blir urettvist brukt til eksperimenter, pelsproduksjon og liknande utan at menneska som gjer dette forstår at dei er indvivider dei også, som kan kjenne smerta på kroppen. Her i Noreg er det danna ein organisasjon som vil hindre dette. "Dyrebeskyttinga Noreg" ble etablert i 1859 og er Noregs eldste og største dyrevernsorganisasjon.
. I desember 2002 haddedei totalt ca 8 000 medlemmer. Organisasjonen vilkjempe mot dyremishandlinga og gi dyra respekt frå menneska. Men er det mogleg å redde alle dei stakkarslege skapningane, og gjer arbeidet til Dyrebeskyttinga resultat? Vi har snakka med leiaren for organisasjonen, Ove Myrmel, for å forstå meir om "redningsaksjonen" til ære for dyra.
- Formåla til organisasjonen vår er først og fremst å førebygge og kjempe mot dyremishandling og uforsvarleg bruk av dyr, men vi arbeider også med andre tema. Det er viktig at menneska har respekt for human oppførsel overfor dyr, og human behandling av tamme og ville dyr. Vi ønskjer også å yte praktisk hjelp til dyr i nød, dersom det er mogleg. For oss er det veldig viktig å kunne støtte tiltak som fører til at dyr kan leve så bra som mogleg i forhold til dei behova dei har. Vi arbeider mykje for å sprei kunnskap om dyrevern og påverke holdningar som har med dyrs behov, velferd og rettighetar å gjere. Det er viktig at ein ser på dyr som levende vesen, som dermed ikkje må brukast i dyreforsøk.
- Dykk har mange formål som høyrest gode ut. Men korleis arbeider dykk for å gjennomføre måla deira?
-Vi har fleire tusen medlemmer som betaler årskontigent. Desse pengane brukar vi til å hjelpe dyr på forskjellige måtar. Styret og sekretariatet arbeider i organisasjonen på idealistisk grunnlag, og mottar difor ikkje lønn. Dermed går all inntekt til den gode sak -arbeidet for at dyra skal få ein betre tilværing. Vi lagar medlemsblad til medlemmene våre, og informerer om sakene vi arbeider med og fortel triste og glade historier. I tillegg lager vi brosjyrar til utanforståande som informerar om Dyrebeskyttinga. Når spesielle saker kjem opp, hender det at vi arrangerer demonstrasjonar eller aksjoner. Nokre gonger er dei effektive og andre ikkje. Det er viktig å arbeide for at myndigheta skal ta eit større ansvar for dyras velferd, båe praktisk og økonomisk. Vi har ofte kampanjar på nettsidene våre, der interesserte kan delta i e-post kampanjar for å vise sin støtte i ein sak. Får ein kampanje stor oppslutning, viser vi den til politikarane, som blir nøydd til å ta stilling til saka når dei ser kor mange menneske som interesserer seg.
- Korleis er Dyrebeskyttinga organisert?
- DN er ein demokratisk paraplyorganisasjon med som har frie lokalforeiningar under seg over hele landet. Landsmøtet er øvre organ, og lokalforeiningane er forplikta til å følje organisasjonens vedtekter og etiske plattform. I dag har vi 24 lokalforeiningar og 4 lokalkontaktar som driver aktivt med omplassering av hund, katt og andre smådyr.
- Du nemnde organisasjonen sin etiske plattform. Dette er vel ein viktig publikasjon for Dyrebeskyttinga. Kva er eigentlig denne etiske plattforma?
- Vi har i Dyrebeskyttinga skreve ned som ein oversikt kva for etiske tankar og reglar vi står for i organisasjonen. Plattforma er på ein måte utgangspunktet for ideologien vår. Meininga medplattforma er å gi uttrykk for organisasjonanes syn på dyrevelferd. Den blir ofte oppdatert, på grunn av samfunnsmessige forhold. Her beskriv vi hovudsakelig kor uakseptabelt det er å behandle dyr på ein nedverdigande måte berre fordi vi menneske er meir intelligente.
- Dyrebeskyttinga i Noreg er også med i organisasjonar som omhandle dyr internasjonalt. Kva for organisasjonar er dette?
- DN er medlem av WSPA, World Society for the Protection of Animals, som er ein internasjonal paraplyorganisasjon for verdens dyrevernsorganisasjonar, med over 300 medlemsorganisasjonar i meir enn 70 land. I tillegg er vi observatør i Eurogroup, som er ein samarbeidsorganisasjon for dyrevernsorganisasjonar i EU. Dyrebeskyttinga er også medlem av Nordisk Dyrebeskyttelsesråd, ein samarbeidsorganisasjon for dyrevernsorganisasjonar i dei nordiske landa.
- Dyrebeskyttinga har mange tiltak for dyr, og har gjort mye for dyrs velferd. Har dykk sett resultat av arbeidet deira? Hjelper organisasjonen dyra som lider?
- Sjølvsagt! Politikarane høyrer på kva vi har å meddele, og tusenvis av menneske deltar i våre kampanjar og demonstrasjonar. Dette får enkeltpersonar til å tenkje, og til å behandle dyr betre og for eksempel slutte å kjøpe ekte dyrepels slik at dei produkta etter kvart ikkje vil lønne seg å selje. Det får også som sagt politikarar til å gjere noko. For eksempel har landbruksministerennylig bestemt at alle garder, pelsfarmar og liknande skal betre forholda for dyra betrakteleg.
Dyrebeskyttinga i Noreg arbeider for ein betre velferd for dyr. Vi menneske er forplikta til å sikre dyrs ve og vel. Om organisasjonen sitt arbeid er verdt det? Ja. Alt arbeid og all oppmerksemd vi gjer til dyra er verdt det. Dei lever på jorda på lik linje som oss menneske, og fortener respekt, velferd og eit verdig liv. Ove Myrmel sjølv vil alltid ha god samvete i forhold til dyr.
- Eg arbeider med ein sak som engasjerer meg, og eg vet at mitt arbeid gjer dei fantastiske skapningane som dyra er, eit betre liv og ein lys framtid.
Kilde: http://www.dyrebeskyttelsen.no
Du må logge inn for
å kunne legge til kommentar.
Klikk her for å logge deg på.
