Cuba og Cubakrisen
Stil om cuba med en god del om cubakrisen
Cubakrisen i oktober, 1962 var en alvorlig konflikt mellom supermaktene USA og Sovjet. 16. oktober mottok president John F Kennedy luftfotografier tatt av et U-2 rekognoseringsfly som viste at det ble installert kjernefysiske mellomdistanseraketter nær San Cristobal, vest på Cuba. USAs ledelse sto nå overfor et vanskelig dilemma. Hvis rakettene ble skuddklare, kunne de dekke mesteparten av Amerika, og Russland ville få større kontroll over USA.
Ledende militære var for et luftangrep eller en væpnet invasjon. John F Kennedy, støttet av broren, Robert, og forsvarsminister McNamara, ønsket å bruke marinen for å forhindre tilførsel av flere atomvåpen til øya. Mandag 22. oktober la presidenten frem beslutningen om blokade i en offentlig fjernsynstale til det amerikanske folk.
På kvelden skrev Kennedy et brev til generalsekretær Krustsjov, der han gjorde det klart at blokaden var en lovlig handling støttet av et enstemmig OAS. Han skrev og at USA. ikke ønsket å skyte mot sovjetiske skip. Med marinen ble Kennedy enig om at hvis et russisk fartøy nektet å stoppe så skulle man ikke skyte for å senke det, men heller sikte på propeller og ror for å tvinge det til å stoppe. Skipene skulle etterpå bordes for å lete etter våpen og annet militært utstyr. Fant man ikke dette skulle skipet få fortsette mot Cuba.
Onsdag morgen (24/10) ble blokaden satt ut i livet. Men i følge amerikanske etterretningsrapporter fortsatte de Sovjetrussiske skipene på stø kurs mot Cuba. Da disse rapportene kom inn begynte Kennedy å tvile på at han hadde gjort det rette, men Robert overbeviste ham med at det var det eneste rette han kunne gjøre. Han hadde i tillegg støtte fra hele den vestlige verden og alle sine allierte.
Men de Sovjetrussiske skipene holdt altså stø kurs, og rapporter kom inn om at to Sovjetrussiske skip, Gagarin og Komiles, bare var et par miles utenfor blokadelinjen, og at en ubåt lå mellom disse to skipene. Kennedy bestemte seg for at skipene skulle stoppes, men bare et par minutter før katastrofen kunne ha vært et faktum, kom meldingen om at de Sovjetrussiske skipene hadde stoppet. Men et skip, Bucharest, stoppet ikke, og et par timer senere nådde det blokadelinjen. Det identifiserte seg for amerikanerne som et tankskip. Siden det var lite trolig at det bar raketter av noe slag, fikk det passere og fortsette mot Cuba.
Fredag morgen (26/10) mottok Kennedy et brev fra Krustsjov. Her sto det:
"USA. ikke burde bekymre seg for rakettene på Cuba. De hadde bare defensive formål. Vi forstår meget godt at hvis vi angriper dere, vil dere svare på samme måte. Men dere vil og motta det samme som dere slynger mot oss. Og jeg tror at du forstår dette." Han gjorde det og klart at det ikke var noen vits for USA å stoppe skipene som var på vei mot Cuba. Disse inneholdt ikke våpen, og grunnen til det var at alle våpnene som Sovjetunionen skulle skipe til Cuba allerede var der. Han kom så med et forslag til Kennedy: "Ikke flere våpen til Cuba, og de som er der skal fjernes og ødelegges. Til gjengjeld skal dere oppheve blokaden og også gå med på å ikke invadere Cuba."
Neste dag mottok Kennedy et nytt brev fra Krustsjov der det sto:
"Vi vil fjerne våre raketter på Cuba, dere fjerner deres fra Tyrkia. Sovjetunionen lover å ikke invadere eller blande seg inn i Tyrkias interne affærer; USA må love å gjøre det samme angående Cuba."
Rakettene i Tyrkia var det allerede besluttet å demontere, og krisen gikk nå mot slutten. Søndag morgen (28/10) klokken 11.00, møtte Robert F. Kennedy sovjetambassadøren Anatoly Dobrynin. Han kunne meddele at Krustsjov hadde gått med på å demontere og trekke tilbake rakettene fra Cuba under observasjon fra FN. Budskapet ble og kringkastet fra Kreml via Radio Moskva. Krisen var over. Allikevel tok det noen måneder å få knyttet opp alle knutene. Castro nektet FN observatørene å komme til Cuba. Men vanskelighetene ble overkommet ved at man til slutt tillot amerikanske U-2 fly, med eskorte fra IL-28 bombefly, å overvåke demonteringen. Cubakrisen var dermed over og Kennedy og Krustsjov hadde unngått krig, en krig som høyst sannsynlig ville ha blitt utkjempet med atomvåpen. De to statsoverhodene klarte å holde hodet kaldt og tenke ut fornuftige løsninger, slik at verden slapp å oppleve en altødeleggende atomkrig.
Cubas Historie
Cuba ble kolonisert av spanjolene rundt år 1500. På den tiden bodde det her en innfødt indianerbefolkning på rundt 100.000 personer. I løpet av de første førti koloniårene ble mesteparten av de innfødte utryddet. På 17-1800 tallet ble en million negerslaver innført for å jobbe på tobakk- og sukkerplantasjer. Helt fra 1700-tallet har sukkerplantasjene dominert landets økonomi totalt. Spania klarte å beholde Cuba da de andre koloniene i Latin-Amerika ble uavhengige, rundt 1820. Det første forsøket på å bli uavhengig av spanjolene i 1868 ble tapt etter 10 års kamp. I 1895 forsøkte man igjen, denne gangen med større hell. USA brøt inn på cubanernes side, og spanjolene ble beseiret. Likevel ble ikke Cuba helt "uavhengige", men en nordamerikansk nykoloni. På begynnelsen av 1930-tallet ble landet hardt rammet av depresjon, og en venstre-nasjonalistisk bevegelse vokste frem. En regjering ble dannet under ledelse av Fulgencio Batista i 1940. I 1952 gjorde Batista militærkupp og innførte et beinhardt, korrupt diktatur.
Revolusjonsbevegelsen
Den 26. juli 1953 organiserte Fidel Castro en motstandsgruppe på 135 personer i et angrep på militærbasen Moncada i Santiago, øst på Cuba. Slaget ble tapt -mange døde, og de overlevende ble tatt til fange. Rettssaken ga Castro mulighet til å reklamere for revolusjonen. Castro fikk amnesti etter to års fangenskap, reiste til Mexico, og organiserte en ny gruppe. Denne vendte tilbake i båten Granma og begynte geriljakrig i Maestra-fjellene i øst. Kampen spredte seg over hele landet. Motstandsbevegelsen vant avgjørende militære kamper, og da troppene inntok Havana, ved nyttår 1958-59 måtte Batista flykte landet. Castro overtok som statsminister i februar, samme år.
Skole & Utdanning
Ved revolusjonen i 1959 ble utdanningssystemet helt omlagt. I 1960 tok en nasjonal kommisjon opp kampen mot analfabetismen, og i løpet av noen få år ble antall analfabeter redusert til 4%. Lover fra 1960 og '70 årene slår fast at skolegangen skal kombineres med produktivt arbeid. På lavere trinn i skolehager, og i høyere trinn et fast antall dager, som oftest 45, i arbeidslivet - helst i landbruket.
Skoleverket ledes av et undervisningsdepartement. Grunnskolen varer i 6 år. Deretter et mellomtrinn på 3 år. Målet er at alle 9 år skal bli obligatoriske. På videregående trinn er det 3-årig gymnas, 4-årig lærerskole og 2 til 4-årige yrkes- og fagskoler. Cuba har 4 universiteter, 3 tekniske høyskoler og en rekke faglige høyskoler.
Kilder:
Pax forlag: Pax Leksikon, Oslo, 1979
Internett
Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Oslo, 1993
Du må logge inn for
å kunne legge til kommentar.
Klikk her for å logge deg på.
