Forside / Særoppgave / Tekst

De fem store verdnesreligionene om livet etter døden


Ingen stemmer er registrert.
(Klikk på en stjerne for avgi stemme)

Ingen kommentarer. Bli den første!
Språk: Norsk (bokmål)
Klassetrinn: Ungdomsskolen




En oppgave som beskriver hva de fem store verdensreligionene tror om livet etter døden.

Forord
Finnes det liv etter døden? Dette er et svært interessant tema fordi vi alle, både mennesker og alle levende organismer en gang vil dø. Alle vil dø, enten man vil eller ei.

Det var nettopp derfor jeg valgte å skrive om dette. Det er ingen temaer som er viktigere innefor en religion eller tro.

Alt er egentlig basert på hva som skal skje når vi forlater dette livet.

Innledning
Hva vil skje med oss mennesker etter at vi har gått bort fra denne jorden? Vil vi havne i et paradis eller et helvete? Vil vi bli født på ny inn i en annen skapelse? Vil vi bli dømt for våre gjerninger? Eller vil vi bare bli til luft? På en eller annen måtebare forsvinne.

Dette er vel det spørsmålet alle mennesker ønsker å få vite svaret på.

De fleste har vel en oppfatning eller mening om hva som kommer til å skje.

Men det er ikke lett å finne ut hvilken tro som er den rette. Det kan bare være en sannhet. Alle kan ikke ha rett.

Muslimene tror i likhet med de kristne på et liv etter døden med et paradis og et helvete. Muslimene tror at vi blir dømt for våre gjerninger, mens de kristne mener at gjennom Kristi forsoning for menneskenes synder er det nok å tro på han for å få evig liv. Men er dette helt riktig? Jeg ønsker å legge til at i Jakobs brev kap. 2, vers 14 står det: "Hvad nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?" I vers 17 fortsetter Jakob: "Således er det med troen: har den ikke gjerninger, er den død i seg selv."

Jødene, generelt sett, har ikke noen annen mening om hva som vil skje etter døden enn at de vil leve videre.

Både hinduene og buddhistene tror at man vil bli født på ny helt til man nærmest har blitt et perfekt menneske..

Dette er en nærmere beskrivelse av hva de fem største religionene mener om livet etter døden...

Islam- troen på livet etter dette
Når en muslim ligger for døden gjentar de "Shahada" for seg selv som er deres trosbekjennelse: "Det er ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans profet."

Etter at de har gått bort blir deres lik brakt til et muslimsk likhus hvor det blir vasket og viklet lagvis inn i lange tøystykker. En mann før tre tøystykker rundt seg, mens en kvinne får fem. Så raskt så mulig blir det holdt begravelse.

En del av begravelsesritualene er å kaste jord på liket mens de tilstedeværende siterer et avsnitt fra Koranen som hentyder til oppstandelsen fra de døde: "Vi skapte deg av den og legger deg tilbake i den og vil reise deg opp fra den nok en gang."

Den Islamske troens femte artikkel er læren om livet etter dette. Profeten Muhammed har lært om oppstandelsen etter døden og dommen på den ytterste dag. Det går ut på at livet og alt som finnes i denne verden en gang vil ta slutt på en fast bestemt dag. Denne dagen kalles Qiyamah dvs den ytterste dagen.

Bare gud vet når denne oppstandelsen vil finne sted. På dommens dag skal engelen Israfil blåse i trompeten, og alle skal stå opp fra gravene sine.

Da vil alle mennesker som har levd i denne verden siden dens skapelse få et nytt liv og bli født innenfor Allah, som skal dømme dem. Dette kalles for Hashr som betyr: Gjenoppstandelsen.

Med unntak av martyrene (det vil si de som har ofret sitt liv for det de har trodd på) som får dra direkte til sin evige belønning, vil alle bli forhørt av englene Munkar og Nakir. De vil legge en bok med resultatet av dommen i de rettferdiges høyre hånd, mens de urettferdige vil få boken i sin venstre hånd.

Alle menn og kvinners livshistorie - alle deres gode gjerninger og alle synder, vil bli presentert ovenfor Allah på denne dommens dag.

Allah vil til slutt tildele hvert menneske hva hun/han har gjort seg fortjent til. Han kommer til å veie de gode gjerningene opp imot de onde. Hvis man har flest gode gjerninger, blir man belønnet, og hvis man har flest onde gjerninger vil man bli straffet. Belønningen og straffen vil bli tildelt rettferdig.

De som klarer seg bra i denne bedømmingen vil få en plass i Paradiset, hvor fredens evige porter vil bli åpnet for dem, mens de som er blitt fordømte og fortjener en straff, kommer til Helvetet, et sted med hvor man vil føle en fortærende ild i sitt hjerte.

Etter dommen vil døden bli kalt frem og tilintetgjort av Gud. Utsiktene til en fremtid uten død vil glede dem som er i himmelen, men være til angst og redsel hos de som er i Helvetet.

Jødedommen
Jødene mener at det må eksistere en fremtid hvor rettferdigheten blir utøvet i en sterkere grad enn det vi kan se her på jorden. Tanken om en kommende rettferdig verden er basis for jødisk tenkning, men jødedommen er meget sparsom med å beskrive hvordan denne verden fortoner seg.

Både ortodokse og progressive jøder tror på sjelens udødelighet, og de ortodokse tror også at kropp og sjel skal stå opp fra de døde, og få en endelig dom. Men selv om det finnes et utall læresetninger som dreier seg om sjelens forvandling, og om himmelen som et sted hvor jødene kan gi seg helt hen til studier av de hellige skriftene, har ikke jødedommen et enhetlig syn på hvordan himmelen og helvetet er. Bare et fåtall av jødene tror helvetes eksistens, og den endelige dommen overlates til Gud. Jødene holder seg til én verden av gangen, og en god gjerning anses som en belønning i seg selv. I Talmud står det: "Vær ikke som tjenere som venter en belønning."

I Bibelen står det: "Støvet vender tilbake til jorden, hvorfra det er kommet, mens sjelen svinger seg opp til Gud som har gitt den." Hvordan dette skjer vet man ikke. Troen på livets fortsettelse er også en følge av den oppfattelse at det fra den evige Gud ikke kan komme noe forgjengelig. Er Gud evig, må den gnist av ham som er nedlagt i mennesket, være evig. Jødene mener at det bare vil være spekulasjon å prøve å definere hvordan...

Kristendommen
"For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver av den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv"
Johannes 3:16

Det tradisjonelle kristne synet er oppsummert i dette verset. Dette grunnsynet støtter seg på Jesu egen død og oppstandelse, begivenheter som står sentralt i Kristendommen. Som grunnlegger for en verdensreligion står Jesus i en særstilling, ved at han ble henrettet som en kriminell. Men hans forsoning for menneskenes synder, døden på korset og oppstandelsen tre dager senere utgjør grunnfundamentet som Kristendommen bygger på.

De fleste kristne tror at alle mennesker har en udødelig sjel som vil bli dømt etter døden. De som har vist tro på Jesus Kristus som deres frelser og forløser gjennom dette livet, kommer til himmelen, mens de som har fornektet Kristus vil bli henvist til helvetet.

Himmel og helvetet blir tolket forskjellig. Noen fremhever motsetningen mellom den åndelige rikdommen man vil få ved å være i Guds nærvær, og tomheten som følger med Guds fravær. Andre vektlegger det sosiale fellesskapet i himmelen, med sjeler som står i kommunion med hverandre, og som gjennom tilbedelse og bønn også er ett med Guds kirke på jorden.

Utenfor denne tradisjonelle troskjernen er det mange områder hvor uenigheten rår. Hva vil skje med et menneske som har levd et rettferdig liv, men aldri har hørt om Kristus. Vil hun/han få en ny sjanse etter døden? Det var delvis for å løse slike problemer at middelalderens teologer utviklet læren om et slags skyggerike hvor bl. a. udøpte spedbarn havnet.

I dag handler debatten gjerne om "universalisme" og dommedagsprofetier. Det første synet understreker Guds absolutte kjærlighet og hevder at til syvende og sist vil ingen bli fordømt. Den andre retningen legger vekt på Guds absolutte hellighet og hevder at de onde eller vantro vil lide en evig straff.

Buddhismen - veien til nirvana
Buddhismen forteller at alt forandrer seg, ingenting er evig. Etter dettelivet vil det komme ny liv, og mennesket blir født igjen og igjen i millioner av år..

Frelsen består i å gå ut av gjenfødselens uendelige rundgang og å bli befridd fra lidelsen som skyldes denne syklusbevegelsen. Å oppnå dette kalles nirvana. Veien til nirvana er den åttendelte vei. Man kan ikke forklare helt hva nirvana er, men Buddha brukte bilder for å forklare denne nirvana-tilstanden, for eksempel ved å sammenlikne nirvana med en flamme som er sluknet fordi det ikke lenger er noe å brenne opp.

Buddhistene mener at nirvana er en realitet, men den er også ufattelig, fordi det er umulig å forestille seg en tilstand der tiden ikke gjelder og forandring ikke skjer. Nirvana innebærer at gjenfødslene opphører, men også at tankens kretsgang opphører, altså meditasjonens mål. Mennesket må gi slipp på tankene og ikke klynge seg til livet med bekymringer, begjær og tanker. Nirvana er en tilstand hvor disse begrepene ikke eksisterer, en tilstand hvor mennesket har sluppet grepet i seg selv. Nirvana innebærer å besitte Buddhas vesen.

Buddhistene tror at de døde fødes på nytt etter hva deres karma tilsier, dvs at det er karma som bestemmer hva man skal bli gjenfødt som. Gode motiver og handlinger skaper en god karma, og det nye livet man blir født til blir bedre enn det forrige.

Karma betyr både handling og handlingens resultat. I tillegg står ordet karma for den holdningen som ligger bak handlingen. Om man blir en demon eller guddom, helvetesvesen, dyr eller menneske kommer an på hvordan man har levd i sitt forrige liv.

For å nå nirvana må man etterleve den åttendelte vei:
1. Rett kunnskap
2. Rett holdning
3. Rett tale
4. Rett handling
5. Rett levemåte
6. Rett streben (anstrengelse)
7. Rett sinn (ettertanke)
8. Rett meditasjon (selvfordypelse)

Hinduismen
Hinduene tror at når døden inntreffer, er det bare kroppen som dør, mens ånden eller sjelen som kalles athman lever gjentatte ganger i forskjellige tilstander, helt til moksha inntreffer, dvs at man blir befridd fra gjenfødsel og død.

Når man dør vil man gå inn i en ny skikkelse som blir født, men mennesket kan ikke huske sine tidligere liv. Det her også i likhet til buddhismen, menneskets karma (handlinger) som er avgjørende for hva man blir gjenfødt som.

Den som handler godt i dette livet blir god i det neste, mens en som gjør onde gjerninger vil fortsette å være ond. Et menneske samler opp karma gjennom flere liv, men allikevel vil mennesket ha muligheten til frie valg. En som er ond har derfor en mulighet til å omvende seg hvis han innser at det vil gi han et bedre liv senere.

Frelse
Ifølge hinduismen er det endelige målet for et mennesket å oppnå moksha, som er frelse fra gjenfødslenes evige sirkel. Det er to syn blant hinduene på hvordan man skal oppnå dette.

Det ene er at athman og braman, Den fullkomne er ett. Gjennom å erkjenne verden slik den virkelig er, kan alle sjeler oppnå frelse. Men ettersom motivet for en handling bestemmer menneskets karma, må mennesket oppnå en innsikt som gjør at det handler helt uten tanke på seg selv.

Det andre synet er at man blir frelst gjennom Guds nåde. Hvis man tror på Gud som frelser og hvis man tilber han eller henne kan man oppnå frelse som en nådehandling fra Gud.

Alle hinduer kan oppnå frelse på denne måten uansett hvilken kaste man tilhører.

Frelsestilstanden kan tenkes på flere måter men felles for hinduene er begrepet om frigjøring fra verden og fødslenes hjul.

Noen tenker seg frelsestilstanden som en bevissthet, andre tror at sjelen smelter sammen med Brahma som er skaperguden, mens noen oppfatter frelsen som et liv i gudens nærhet.

Etterord
Jaha, denne oppgaven var det svært interessant å jobbe med. Jeg har lært veldig mye nytt. En ting jeg har funnet ut er at de kristnes og de muslimskes oppfatning av livet etter døden, egentlig ikke er så forsjellige som jeg trodde på forhånd. For å være ærlig hadde jeg ikke en anelse om hva de trodde på. Selvfølgelig er det noen forskjeller, men likhetene er der helt klart. Det samme gjelder for øvrig også hinduismen og buddhismen.

Jeg synes det var ganske lett å finne stoff til oppgaven denne gang. Jeg har både brukt islamske og buddhistiske ressurser på internett for å få lett tilgang til informasjon. Men jeg har for det meste brukt bøker om de største verdensreligionene samt KRL- boka vår. Der stod det veldig mye.

Kilder:
- "Vi tror" R. A. Benjamin (Tyri Norsk forlag, Utgitt i 1999)
- "Verdens religioner" Peter B. Clarke (Grøndahl og Dreyers Forlag, 1994)
- "Under samme himmel" KRL- boka
-Bibelen

Dessverre har jeg mistet adressene til de nettstedene hvor jeg hentet informasjon. Håper det er i orden.


Annonse


Legg inn kommentar
Du må logge inn for å kunne legge til kommentar. Klikk her for å logge deg på.

Kommentarer
Ingen kommentarer er lagt inn. Bli den første!
Disclaimer: Alle dokumenter er kun for informasjon og ikke-kommersiell bruk. Alle stiler og oppgaver tilhører den opprinnelige skribent. Copyright © 2007 Mathisen IT Consult AS
Om Norsk Skoleforum