Forside / Artikkel

Thorbjørn Egner


Gjennomsnitt av 80 stemmer.


Les kommentarer (1 stk)
Språk: Norsk (bokmål)
Klassetrinn: Ungdomsskolen




oppgave om Thorbjørn Egner + litteratur...

Det begynte i Normannsgaten i bydelen Kampen - Oslo Øst, den 12.12.1912 klokken tolv. En av Norges kjæreste barneforfattere ble født. Han vokste opp blant et spennende og mangfoldig miljø for barn. Det var en femetasjes leiegård med butikker i hele første etasje. Blant annet en kolonialforretning som foreldrene hans eide Alt tyder på at han hadde en flott barndom. På Kampen, der han bodde som liten, hadde de blant annet et vognskjul. Der pleide Thorbjørn og alle vennene hans å leke sirkus, spille teater og ha orkester.
Thorbjørn var nemlig en mester på banjo som liten. Den beholdte han helt til han døde. De hadde også en stall med to hester.

Egner-navnet kom opprinnelig fra familien fra bygda på Sørum på Romerike. Hans far var bondegutt på en av Egner-gårdene, hvor familien drev med gårdsbruk og hadde en liten landhandel. Da faren ble eldre, reiste han til Kristiania og stiftet familie der. Til tross for dette hadde de fremdeles god kontakt med resten av slekten. Thorbjørn har gode minner fra somrene som liten på gården. Her hadde han fettere og kusiner på samme alder som han var gode venner med. De stelte med dyrene og hyppet poteter. Han prøvde også å melke kuene, men hadde ikke tålmodighet til det. Mange av minnene han har som barn har han senere brukt som forfatter i mange av bøkene sine. Helt fra han var liten har han hatt lysten til å skrive og skape noe. Da han var tolv år skrev han en hel liten eventyrroman om maur, som han måtte lese høyt opp i klassen. Denne tror han kan være en enkel forløper til "Hakkebakkeskogen" 30 år senere. Han begynte på middelskolen, hvor han skryter svært mye av norsklæreren han hadde de to siste årene. Da han vare ferdig der, visste han ikke i det hele tatt hva han hadde lyst å bli - tegner, kunstner, forfatter, komponist, dramatiker og teaterdirektør. Omsider begynte han på Oslo Kommunale Handelsskole, hvor han traff Annie, som senere ble hans kone og ikke minst medarbeider og kritiker.


I 1933 begynte han på kunst og håndverks høyskolen, og skaffet seg etter hvert utdannelsen som tegner og grafiker. Etter dette jobbet han som reklametegner og dekorasjonsmaler en stund. I tillegg til dette fortsatte han forfattervirksomheten i fritiden. I to år laget han hver uke fast barneside i Illustrert Familieblad. Her skrev han små beretninger, vers og viser, og forsøkte også å aktivisere de yngre leserne med forslag til ting de kunne lage og gjøre, som for eksempel dukketeater. Alle barnesidene hadde tittelen "Truls og Kari". De var to små venner som reiste rundt i verden, og opplevde stadig noe nytt. Allerede som 18-åring ledet han en teatergruppe, der han ordnet med kulisser, skrev tekster og spilte teater. I 1939 kom hans første barnebok, delvis i samarbeid med Sigurd Winsnes, forfatteren av bl.a. "Nils og Blåmann".
Boka fikk tittelen "Barneboka 1940", som var en blanding av viser, fortellinger, kryssord og spill. Krigen klarte heller ikke å stoppe Thorbjørn fra hans kreativitet og gode fantasi.
I 1942 kom en ny barnebok, "Ola-Ola som alle dyra var så glad i ", en bok som var inspirert av hans guttedager i Sørum. Dette var også den første boka som ble oversatt til et annet språk, og kom ut i Danmark i 1946.

I de neste følgende 2-3 årene kom det bøker for både store og små.
Dette gjorde ham svært populær, spesielt da han begynte å lese bokene som han skrev, eller oversatte til engelsk, i barnetimen på radioen. Alle i Norge som hadde radio satt trolig å lyttet til alle de spennende og morsomme fortellingene han hadde å fortelle, og visene som han sang. Og det var ikke bare under krigen han var på radio. 'Barnetimen for de minste' var også et svært populært radioprogram med Thorbjørn Egner. Dette er det nok mange vokse i dag som har gode minner fra. De fortellingene som trolig er mest kjente i begynnelsen av hans karriere er nok Ola-Ola og Jumbo som dro ut i verden. Litt senere kom også Karius og Baktus og Musikantene kommer til byen. Alle disse ble laget som hørespill i lørdagsbarnetimen. I 1949, etter hans opptredener med Karius og Baktus på radio, gir han nå ut boka. Bøkene hans ble oversatt til over 20 språk, og er de som er nest mest spilt i utlandet, etter Ibsen. Skuespillene han lagte er blitt oppført på teatre rundt om i hele verden.

I 25 år arbeidet Thorbjørn også med lesebøker der han ville gi barna fullverdig kunst både med ord og bilder, og dette regnet han ofte som sitt hovedverk. I 1953 gir han ut boka om Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. To år etter kommer også Folk og røvere i Kardemommeby som fjernsynsfilm. Den blir en stor suksess, og ikke mer enn 4 år etter begynner de å bygge Kardemommeby i full målestokk i Kristiansand.


Thorbjørn Egner var en av få kunstnere som ikke bare hadde èn spesialitet, men mange. Han var alt fra grafiker til illustratør, oversetter, visedikter, komponist, visesanger, dramatiker, bokdesigner, teatermaler, kostymetegner og ikke minst forfatter. Mange mener også at han var litt av en filosof.Han var alltid ute etter å yte sitt beste. Han jobbet hardt, og klarte hver gang å tilfredsstille alle hans lesere og lyttere.Thorbjørn Egner døde 24. desember 1990.

Hakkebakkeskogen er Thorbjørn Egners barnetimehistorie samlet i bokform.
Det hele begynner med Morten Skogmus som prøver å skape et godt samfunn hvor alle holder fred med hverandre. Ikke alle er like optimistiske som Morten. Bestemor Mus mener at det er slik naturen er; noen er nødt til å spise andre, og at det er livets harde virkelighet.
Morten står allikevel fast på det han sier, og bestemmer seg for å lage en lov for Hakkebakkeskogen. Dette klarer han omsider, og får til og med Reven bort fra å spise andre dyr.

"Jeg kan ikke la være å tenke på hvor godt det ville være her i skogen hvis alle bare kunne være venner, - så kunne de store hjelpe de små, og de små hjelpe de store, - for det er mye vi små kan som de store ikke kan."
- Morten Skogmus.

Loven han lagte ble seende slik ut:

1. Alle dyrene i skogen skal være venner.
2. Ingen har lov til å spise hverandre.
3. Den som er doven og ikke finner mat selv, må ikke ta mat fra andre.

Denne loven viser han til Bamsefar, som innkaller alle dyrene i Hakkebakkeskogen til møte ved det store lindetreet neste morgen ved soloppgang, for å stemme over lovforslaget. Alle dyrene møter opp, og Morten leser opp lovene.
Alle som er enige skal rekke labben i været. Mikkel, Ugla og Petter Pinnsvin er ikke så glade for loven, men de godtar den de også. Og siden viser det seg at ved at dyrene holder sammen, kan de utrette ting som de ellers ikke kunne klart alene. Sammen klarte for eksempel Klatremus, Morten og Mikkel å befri vesle Brumlemann som var fanget av mannen og kona på gården. Og alt ender godt i Hakkebakkeskogen!


Hakkebakkeskogen er en diktet liten verden som på mange måter kan minne om vår egen store verden.Dyrene i skogen er fantastiske skikkelser, og er i grunnen en lett blanding av dyr og menneske. De har dyrenes navn og utseende, men har også klær på seg, og går på to ben. Ikke minst oppførselen deres er en refleksjon av menneskers tanker og væremåter.Bamsefar og Bjørnemor symboliserer vennlighet og trygghet, mens Mikkel derimot er den farlige og uberegnelige, men kan like godt svinge i en positiv retning.Skogmus er den arbeidsomme, fornuftige samfunnsborger som tenker på hva som kommer til å skje i fremtiden. Hans gode venn, Klatremus, er en sorgløs liten mus, som kanskje helst bare vil bli sittende å spille på gitaren sin og synge viser. "Han er den i skogen som best forstår nytten i det unyttige", sa Thorbjørn Egner om Klatremus en gang.

Karius og Baktus er et av Thorbjørn Egners mest kjente verk.
Her skriver han om de to små bakteriene Karius og Baktus som bor inni munnen til gutten Jens.
Jens har hull i den ene tanna, og her holder Karius og Baktus på å bygger hus. Karius og Baktus lever av søtsaker, og prøver stadig å få Jens til å spise masse godterier og loff med sirup på. Dette får de også nok av. Og når de ikke spiser eller sover, driver de å hakker og banker videre i tanna til Jens for å gjøre huset deres stort og romslig. Dette gjør svært vondt for Jens.
Karius og Baktus har også en fiende, nemlig tannbørsten. Den kommer og fjerner alle søtsakene i tennene, slik at de ikke har mat å spise.


Være Trist-Sangen!

Alt som var av søtt og godt det er borte stort og smått. Alt har børsten feiet bort, det var veldig dårlig gjort! Her er ikke noe nå - ingen karameller små, ingen loff med sirup på - Å hvordan skal dette gå...


Etter en stund bestemmer Jens seg for å gå til tannlegen. Han har så store smerter i tennene at han nesten ikke holder ut lenger. Hos tannlegen tetter tannlegen igjen huset til Karius og Baktus, slik at de verken har mat eller et sted å bo.

Etter tannlegenÅ hvor skal vi bo i natt ? Tanna her er slett og glatt ! Å jeg er så sint så sint at jeg nesten flyr i flint ! Men det er nok ingen råd, for vi er så altfor små. Vi er trette begge to, men har ingen sted å bo.
Thorbjørn Egner bodde som sagt rett ved kolonialforetningen som foreldrene eide. Her oppholdt han seg mye som barn, spesielt vet godteriavdelingen. Foreldrene var ikke særlig begeistret for at han valset rundt i butikken, så de ga ham ofte en liten karamell eller sjokolade, for å få ham til å gå. På denne måten fikk han mange hull i tennene, og det var slik Karius og Baktus ble til. Han var allerede som liten gutt en flittig gjest hos tannlegen. Også som voksen var han svært glad i søtsaker, men heldigvis ble han gift med en litt mer fornuftig kone, sier han selv.
Karius og Baktus ble senere også til film gjennom Caprinos dukkefilm. Siden har de to små fyrene i boken kommet seg ut i verden - helt til Amerika i vest og Japan og Kina i øst. I 1975 ble han tildelt Dansk Tandlægeforenings ærespris Abelone-statuetten for Karius og Baktus. Thorbjørn Egner og kona, Annie, ble også invitert til tannlegekongress i Berlin, der han ble beæret med den tyske tannlegeforenings ærespris.
Thorbjørn Egner ble som en far for Karius og Baktus, og han var svært stolt over de to søte fyrene.


Gjennom bilder, tekst og sanger følger vi livet i den lille byen Kardemomme. En Torbjørn Egner klassiker som bør finnes i alle norske hjem.
I Kardemommeby finner vi blant annet gamle Tobias i tårnet, pølsemaker og trikkfører Syversen, barberer Sørensen, Remo, Tommy, tante Sofie og vesle Kamomilla. Og så må vi heller ikke glemme politimester Bastian som aldri har lyst å arrestere noen. Like utfor byen bor også de tre røverne Kasper, Jesper og Jonatan..Verdiene i samfunnet er veldig generelle. Hele samfunnet bygger på godhet og omsorg, og alle er lykkelige. Samfunnet blir styrt av den snille Politimester Bastian, og det er også han som har laget loven som innbyggerne lever etter;'Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill - og for øvrig kan man gjøre hva man vil'
Kasper, Jesper og Jonatan er egentlig ikke så ille som andre røvere. De bodde egentlig ganske rolig i det høye, rare huset. Til tross for at de egentlig er ganske snille, går de og stjeler av tante Sofie. Dette liker hun svært lite. Men som vanlig i Egners historie ender det godt, og atter en gang lever innbyggerne i harmoni.

Thorbjørn Egner hadde, lang tid i forveien, hatt Kardemommeby i tankene og på papiret. En liten fantasi-by med et høyt tårn og små hus omkring - og palmer og byport og esler i gatene - inspirert av landsbygder i landene rundt middelhavet. Byen skulle bestå av snille mennesker, noe som er et typisk tegn på Egners verker. Og slik ble egentlig Kardemommeby til. Fra å være en tegning, til å bli en historie, og ikke minst en ekte by i full målestokk.
Noe som også er typisk for Thorbjørn Egner er alle visene han har til. Også til Kardemommeby har han laget mange viser. Et av de mest kjente er trolig 'Politimester Bastian'.

GENERELT OM EGNERS SKRIVING

Thorbjørn Egners mest kjente verk er trolig Karius og Baktus, Hakkebakkeskogen og Folk og røvere i Kardemommeby. Alle disse bøkene er klassikere i barns litteratur. Med levende beskrivelser, er det som om han klarer å trylle oss inn i historiene hans, og bli en del av dem. Egner skaper ev viss samhørighet med barn, som gjør at barna føler at de er på samme lag. "Ikke gjør som mora di sier - vi vil ha loff!" ropte en gang to små fyrer, kalt Karius og Baktus. Han klarer også det som veldig få forfattere har klart gjennom tidene; å få et varmt og nært forhold med leserne. Man trenger ikke å kjenne Thorbjørn Egner, men tenker allikevel på ham som en snill person. Når man leser historiene kan det nesten minne om da du var liten og satt på fanget til bestefar som fortalte historier. Og det er kanskje akkurat dette som gjør historiene så fortryllende. Det er en lys og frodig livsglede som lyser ut av Egners arbeider. Man leker og ler seg gjennom hans historier og viser. Han berører manges hjerter med de mange sprelske strekene, og hans glade, klingende farger bombarderer vår grå og pessimistiske hverdag med hans ukuelige optimisme - en tro på at alle er gode på bunnen.
I Karius og Baktus får han ikke bare frem moralen i fortellingen, men han gjør alt så levende. Tannbørsten er ikke lenger bare et påfunn av voksne, men blir mer og mer levende. Ikke minst selve Karius og Baktus som "personer" er gått over fra å bare være 'hull i tennene', til å faktisk bli to små skikkelser som roper etter godter. Noe så genialt er det trolig ingen andre som har klart å skrive så bra om.
Han har fantasi , men som alle gode eventyrfortellere blander han den med en tørrvittig selvfølgelighet og realisme. Bøkene hans er naturlige og friske, og han skriver dem med en slik stil at hvem som helst kan sitte å nyte en av hans bøker. Han blander humor med en lite fnugg av alvor som skal lære oss noe.
Det er akkurat slike bøker man tar med seg i sengen om kvelden, selv om man kanskje ikke har lært å lese. Bildene han lager til er en egen historie i seg selv.

BØKER SKREVET OG ILLUSTRERT AV THORBJØRN EGNER


-"Truls og Kari" - fast barneside hver uke i Illustrert familieblad med små viser og tekst og illustrasjoner, 1939-1940.
-"Barneboka 1940" (sammen med Sigurd Winsnes), 1939.
-"Den nye Barneboka" (også med Winsnes), 1941.
-"Småfolk" - barnebok i samme serie som ovenfor, 1942.
-"Truls og Kari" - enkel billedbok, 1941.
-"Truls og Kari kommer til den store byen" - billedbok, 1942.
-"Truls og Kari i den digre skauen" - billedbok, 1943.
-"Malermester Klattiklatt" - fem malerbøker med forskjellige undertitler, 1940-1945.
-"Ola-Ola som alle dyra var so glad i", 1942.· "Hesten, kua og de andre" - billedbok, 1942.· "Telleboka" - billedbok, 1943. Ny utgave i 1976. · "Lilleputt-bøkene" - fire små billedbøker, 1943.· "Jumbo som dro ut i verden" - billedbok, 1943. Ny utgave i 1976.
-"Da Per var ku" - billedbok, 1945. Ny utgave i 1976.
-"Stormen" - ungdomsbok, 1946.
-"Gamle hus i Vågå" - voksenbok, tegninger og tekst, 1943.
-"Gamle hus i Rauland" - voksenbok, tegninger og tekst, 1945.
-"Karius og Baktus" - første utgave i 1949, ny utgave i 1958.
-"Ole Jakop på bytur" - første utgave 1949, ny utgave i 1976.
-"Tretten viser fra barnetimen", 1951.
-"Nye viser fra barnetimen", 1952.
-"Bamsefar og andre viser fra barnetimen", 1952. Ny utgave i 1972.
-"Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen", 1953. Ny utgave i 1978.
-"Doktor Dyregod" - gjenfortalt Loftings bok "Doctor Doolittle", 1954.
-"Folk og røvere i Kardemommeby", 1955. Ny utgave i 1980.
-"Tommy og elefanten" - tekst H.G. Wells og Egner, 1958.
-"Kaptein Sorte Bill og andre viser", 1973.
-"Musikantene kommer til byen", 1978.
-Thorbjørn Egners lesebøker for grunnskolen i alt 16 bind - 3. kl. - 10. kl. (den gang: 2. kl - 9. kl.), 1950-1972.
-"Gode Venner" - fortellinger fra Egners lesebøker for 3. klasse, 1987.
-"Barna i Humlegata", "Ola-Ola Heia", "Ola-Ola i byen" og "Sommer på Heia", 2000. Fortellinger fra førsteutgaven av Egners lesebøker for 3. kl.
Dessuten medutgiver og illustratør av:· "Den røde, store viseboka", 1954.· "Den blå, store viseboka", 1956."Den gule, store viseboka", 1969.Alle tre er utformet sammen med Alf Prøysen, Kåre Siem og Yukon Gjelseth.

THORBJØRN EGNER NÅ TIL DAGS

I løpet av det siste tiåret har Thorbjørn Egners navn og verk fått en annen betydning enn tidligere. Han er fremdeles blant våre fremste barnebokforfattere, og Hakkebakkeskogen og Kardemommeby spilles ennå på norske teatre, fremdeles med like mye begeistring blant barna og ikke minst de vokse. Men også til tross for dette, har bildet av Egner for mange, begynt å glemmes. Fra å være en aktuell del av kulturlivet, er han nå blitt plassert mer blant klassikerne.
Thorbjørn Egner fikk i 1976 et spørsmål om han trodde at Kardemommeby fremdeles ville bli vist på de norske teatrene i år 2000. på dette svarte han: 'Det spørs vel om barn vet hva en trikk er, når den tid kommer. Men både Kardemommeby og Hakkebakkeskogen er jo forholdsvis stedløse og tidløse. Og troskyldige mennesker kan det vel også være plass til da også.'
"Fra Kardemommeby til Cyberspace" het en bok som kom ut i forbindelse med Norges Tekniske Vitenskapsakademis 40-års jubileum i 1995. denne tittelen viser jo ganske klart og tydelig forskjellene som har skjedd i løpet av årene. Hvor forskjellig Egner og folk i dag sin beskrivelse av samfunnet egentlig er. Så er det opp til deg selv hvilken av beskrivelsene du liker best.
Personlig tror jeg ikke at Thorbjørn Egners skikkelse vil forsvinne i nærmeste fremtid. Fremdeles lever han i minnene til mange vokse som har hørt ham på radioen som barn, og ikke mist barn nå til dags som leser bøkene hans og ser filmene. Thorbjørn Egner lever fremdeles gjennom de utallige historiene han har skrevet, og med disse kommer han til å glede små barnehjerter i lang tid inn i fremtiden.

Like før jul, 1990, ble Thorbjørn Egner plutselig syk. Natt til julaften døde han på Diakonhjemmet i Oslo. Barnas venn gikk bort på barnas dag.

Thorbjørn Egners tid var forbi, men ikke glemt.





Annonse




Disclaimer: Alle dokumenter er kun for informasjon og ikke-kommersiell bruk. Alle stiler og oppgaver tilhører den opprinnelige skribent. Copyright © 2007 Mathisen IT Consult AS
Om Norsk Skoleforum