Det samiske folkeslag
Særoppgave om det samiske folkeslaget. Kultur, språk, litteratur.
Samer
Innledning
Hvem er same? Det kan være vanskelig å definere hvem som er same, og hvem som ikke er det. For å skrive seg inn i samemanntallet må man oppfylle enkelte krav. Blant annet må man ha tilknytning til samisk språk. Eksperter har prøvd å anslå hvor mange nordmenn som oppfyller disse kravene, men tallene varierer kraftig. De fleste anslagene ligger på mellom 20-30 000 personer.
I alt mener ekspertene at den samiske folkegruppen er på rundt 50 000 medlemmer. Bosetningen er for det meste i nord-Skandinavia, deler av Finland og på Kolahalvøya. Områdene der samene er bosatt kalles av samene for Sapmi, og på norsk kalles områdene for Sameland I Norge er hovedsentrene (i forhold til folketall) Karasjok og Kautokeino.
Samisk kultur
Samenes kultur er veldig rik og variert, samtidig som den er veldig ulik vår. Samene har sine egne spesielle klær, sitt eget flagg, sin egen nasjonaldag, sin egen nasjonalsang, sin egen sangtype, sitt eget språk og sin egen religion.. De har også sitt eget sentralorgan, Sametinget, som skal legge til rette for at den samiske folkegruppen i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Samenes klesdrakt, kofta, består av en hatt, en overdel, en bukse eller et skjørt og samenes spesielle sko, skallene. Før ble alt laget av materialer de fant i naturen, men nå brukes mest kjøpte materialer. Farger som går igjen på kofta er blått, rødt, gult, brunt og svart.
Skallene er laget av skinnet fra hodet eller beina på reinen. De har ikke såler, men er foret med banket og tørket myrsiv. Det er en kunst å få sivet til å ligge riktig, men når det gjør det, er skallene gode og varme å gå i om vinteren. Skallene snøres igjen med flettede eller vevde ullbånd.
Samenes flagg er felles for alle samer, uansett hvilket land de er bosatt i. Flagget er formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn, og godkjent i 1986. Sirkelen i flagget symboliserer sola og månen. Den røde delen er sola, og den blå er månen. Flagget er i de samiske fargene rødt, grønt, gult og blått.
Samene har i dag 10 flaggdager, som markerer viktige hendelser i samisk historie.
Samenes nasjonaldag er den samme for alle samer. Den samiske nasjonaldagen ble i 1992 satt til 6. februar. Bakgrunnen for datoen er at det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar i 1917.|
Samenes nasjonalsang, "Sàmi soga làvvla", eller "Samefolkets sang" som den heter på norsk, ble skrevet i 1906 av Isak Saba. Saba var den første samen som ble valgt inn i Stortinget, og satt der i perioden 1906 - 1912. Sangens melodi er skrevet av Arne Sørli. Sangen ble godkjent som samenes offisielle nasjonalsang i 1992..
Samenes trosretning er en slags sjamanisme. "Sjamanen", eller "Noaiden" som samene kaller ham, er samenes kontakt med åndeverdenen. For å få kontakt med åndene, må sjamanen inn i en spesiell transe. Det gjør han imens han slår på en runebomme og joiker. En runebomme er en tromme av reinskinn med motiver av rein og andre ting som er viktige for samene. Når han er i transe får han beskjed av de forskjellige åndene hva de vil samene skal ofre. Oftest bare bein og knokler, men noen ånder er mer kresne. Noen ånder vil ofte at de skal ofre hele rein, og begrave dem slik at bare geviret stikker opp av bakken.
Ofringene foregår ved spesielle offersteiner kalt "siedier", som er steiner som skiller seg ut i terrenget.
Slike ofringer blir bare sjeldnere og sjeldnere. I dag skiller de fleste samene seg ikke så mye ut fra flertallet som før. Færre og færre samer driver med reindrift, fangst og sanking som var vanlig før. Flere og flere flytter fra bygdene og inn til storbyene. Faktisk er Oslo det stedet i Norge hvor flest samer er bosatt, noe som bekrefter denne fraflyttingen.
Det samiske samfunnet er i ferd med å bli like differensiert som andre moderne samfunn.
Sametinget ble åpnet 9. oktober 1989 etter et lovvedtak i Stortinget. Sametinget skal ivareta samiske interesser, og kan uttale seg om alle saker som berører den samiske folkegruppen. Det er Stortinget som bestemmer hvor mye myndighet Sametinget skal ha.
Sametinget består av 39 folkevalgte representanter fra 13 valgkretser. Ved Sametingsvalg kan bare de som er skrevet inn i Samemanntallet stemme. For å komme med i Samemanntallet må man oppfylle visse krav. Man må se på seg selv som same, og man må ha tilknytning til samisk språk.. Med "tilknytning til samisk språk" mener man at minst en av oldeforeldrene hadde samisk som hjemmespråk. Sametinget samles 4 ganger i løpet av et år. Møtene ledes av et møtelederskap, som også kaller inn til disse møtene.
Samisk litteratur
Samisk litteratur har ingen skriftlig tradisjon, men fortellinger, eventyr og sagn har gått i arv fra far til sønn igjennom århundrene. Historiene ble ofte fortalt videre ved hjelp av joik. Siden joiken også ble brukt under religiøse ritualer, ble dette slått hardt ned på av misjonærene. Det å føre videre fortellinger, eventyr og sagn muntlig, har vært viktig, og er fortsatt viktig for samene. Det er fordi det er først i de siste 30 årene at samer har fått tilbud om å lære og skrive på sitt eget morsmål.
Mange samiske eventyr og fortellinger ligner veldig på eventyr og fortellinger fra andre kulturer. Det viser at også i den samiske litteraturen har det blitt hentet impulser fra andre kulturer. Men samisk litteratur har også sitt eget særpreg. For eksempel går skikkelser som stalloer og rein igjen i de samiske historiene. Stalloen er en figur som opp igjennom tidene har blitt oppfattet veldig forskjellig. I noen eventyr er stalloen et slags troll som tar små barn. I andre eventyr derimot, kan stalloen være en god skikkelse som hjelper og er snill.
Tjudene er noen andre skikkelser som går igjen i samisk litteratur, og da spesielt i sagn. I sagnene er tjudene røvere som plyndrer og dreper. Disse sagnene har antakelig sin rot i virkeligheten. I middelalderen kom det plyndrere fra det som i dag er Russland til Nord-Norge , hvor de overfalt og plyndret samiske bosetninger. Det er faktisk laget en film om tjudene. Filmen "Veiviseren" av den kjente samiske filmskaperen Nils Gaup, ble faktisk nominert til en Oscarpris.
Samisk språk
Samenes språk er veldig tilpasset det livet de lever. Det er veldig rikt på ord som har med naturen og reindrift og gjøre. Denne utviklingen har en sammenheng med at samene alltid har levd i nær kontakt med naturen, og at det har vært nødvendig for samene å kunne uttrykke seg om værforhold, terreng og lignende. Samenes språk kan brukes til å beskrive et område like presist om et kart siden det er veldig rikt på topografiske ord.
Samisk språk er også veldig viktig for reindriftsnæringa, siden det inneholder et vell av ord som omhandler alle sider ved reindrift, som ingen andre språk har noe tilsvarende til.
Det har ikke alltid vært like lett for samisktalende i Norge. Det har i lengre perioder bare vært det norske språket som har vært akseptabelt i Norge. Samene har blitt forsøkt fornorsket både kulturelt og språklig. Blant annet har skoleundervisningen i samiske områder bare foregått på norsk, og det har vært forbudt å snakke samisk i skoletida. Først på 1970-tallet ble samiskundervisning startet på grunnskolen. Dette har medført at andelen av samer som kan skrive og lese på sitt eget språk er ganske lav.
Det samiske språket tilhører den finskugriske språkgruppen. Samisk er nært beslektet til finsk, men språkene er ikke så like i dag. Det samiske språket kan deles inn i 3 hoveddialektgrupper: sydsamisk, sentralsamisk og østsamisk. Disse gruppene har igjen 9 underdialekter, noen så forskjellige at de er innbyrdes uforståelige.
Du må logge inn for
å kunne legge til kommentar.
Klikk her for å logge deg på.
