Forside / Artikkel

U-land


Gjennomsnitt av 2 stemmer.


Les kommentarer (1 stk)
Språk: Norsk (bokmål)
Klassetrinn: Andre




Bujagali hydro power project

Like ved Nilens opprinnelse i Victoria sjøen i Uganda planlegges et prosjekt : Bujagali Hydropower Project. Bujagali Hydropower Project er et prosjekt som består av å bygge et 200 MW vannkraftverk, Bujagali med en maksimumkapasitet på 250 MW. Dette vannkraftverket skal bli bygget ved Bujagali fallene på den Ugandiske delen av Nilen nær Victoria sjøen. Men det har vært mye tvil og usikkerhet rundt dette prosjektet, de miljømessige konsekvensene har ikke blitt grundig undersøkt, prosjektet har fått korrupsjonspåstander imot seg, lokalbefolkningens oppfattelse av prosjektet har ikke kommet fram og det er tvil i om dette prosjektet vil lønne seg for Uganda. Nå tar Verdensbanken stilling til alle disse spørsmålene.


Lønnsomheten

Uganda er et av verdens fattigste land. Det er kun ca 5 % av befolkningen som har tilgang til elektrisitet. Meningen med Bujagali prosjektet er å øke dette tallet.
Uganda har forpliktet seg til å kjøpe en viss mengde energi fra utbyggerne (AES) uansett hvor mye de får solgt videre til befolkningen. Hvis ikke befolkningen i Uganda kjøper alt, må strømmen eksporteres. Men noen eksportavtale med andre land finnes ikke ennå. Det er ikke sikkert at det blir noe overskudd i det hele tatt. Fordi noen forskere har funnet ut av som følge av klimaforandringene på jorda vil Afrika bli rammet av en større tørke enn tidligere. Og da vil ikke kraftverket produsere så mye strøm som Uganda har forpliktet seg til å kjøpe. Så da må Uganda kjøpe strøm som de ikke får. Hvis denne kraftverks utbygningen blir en økonomisk tabbe skjer det ikke noe med utbyggerne men landet Uganda må ta på seg eventuell gjeld de får fra kraftverket og blir et enda fattigere land.

Dette kraftverket vil bli det største privateide i Øst- Afrika. Det vil få en maksimum
kapasitet på 250 MW. Det vil fordoble Ugandas årlige elektrisitetsproduksjon som i hovedsak i dag kommer fra Owen Falls noen kilometer nærmere Victoria- sjøen. Uganda trenger masse elektrisitet i årene framover for industribygging.
Men strømprisene i Uganda har økt til nesten det dobbelte av hva den var før. Nå koster elektrisiteten 1 kr per kWh, til sammenligningen ligger strømprisen i Norge rundt 40 øre per kWh. Når en stor del av befolkningen i Uganda lever på landsbygda og har et lite overskudd med penger slik de lever nå er det lite trolig at de vil ha råd til strøm som koster mer enn 1 krone per kWh.
Og i tillegg har økonomer regnet ut at Uganda må doble strømprisene enda en gang bare for å få nok penger til å dekke utgiftene til kraftverket. Det finnes heller ikke noen planer eller avtaler for eksport av strøm til andre land.
Så hvis alt blir gjennomført skal kraftverket stå ferdig i 2006, fra og med dette året og ti år fremover til 2016 har myndighetene i Uganda forpliktet seg til å kjøpe elektrisitet av AES for 100 millioner dollar hvert år. Etter dette går prisen ned til 20 millioner dollar hvert år helt til 2037 hvor Uganda da kan kjøpe kraftverket av AES for 1 dollar.
Dette er helt uavhengig av hvor my de klarer å selge videre eller hvor mye elektrisitet kraftverket vil produsere. Dette prosjektet er derfor en sikker inntektskilde for AES i over 30 år, mens det er en "farlig" handel for Uganda. Uganda kan risikere å sitte igjen med gjeld på kraftverket, og bli et enda fattigere land en det de var før.



Konsekvensene

Bujagali Hydropower Project vil ta 4 år å bygge. Dammen vil bli 30 meter høy og legge 80 hektar land under vann.
Prosjektet vil også føre til at over 800 mennesker vil bli tvangsflyttet, over 8700 mennesker vil merke det gjennom ødeleggelse av gravsteder og jordbrukssteder.
Rafting området rundt Bujagali fallene vil også bli ødelagt, disse bringer inn ca. 4 millioner hvert år i inntekter.

Det er heller ikke laget noen plan over flyttingen av alle disse menneskene enda. Kanskje fordi det ikke er nok land i nærheten til alle.
Hvis man ser på disse sakene + konsekvenser fra andre prosjekter ved Nilen er det store sjanser for at befolkningen vil ende opp fattigere enn de var før og med mindre kjangs til å overleve enn før.
Bujagali bli den tredje dammen på en liten strekning av Nilen. Man skal da vurdere konsekvensene av de to andre dammene som ble bygget på Nilen. Man vet at Bujagali utbyggingen vil skade våtmarker, jordbruksland, skog, dammer og andre elver vil oversvømmes, og ødelegge deler av fiskenæringen. Men man vet ikke hva som vil skje når alt dette skjer samtidig.


Norske Veidekke

17 november undertegnet Veidekke ASA og en rekke andre selskaper ( ABB Distribusjon AS, Alstom Power Ltd., GE Energy og Sakanska AB ) en avtale om byggingen av et kraftverk i Bujagali i Uganda. Kontraktsummen ligger på rundt 1 milliard norske kroner.

Det norske selskapet Veidekke har i forbindelse med utbyggingen av Bujagali- kraftverket blitt anklaget for korrupsjon. Prisen for kontrakten er ca. 1 milliard norske kroner så dette har blitt en ganske stor sak som blir etterforsket av økokrim, det amerikanske justisdepartementet og andre utenlandske organer.
Anklagen kom etter at et av datterselskapene til veidekke hadde hatt en utbetaling på 10.000 dollar til den tidligere energiministeren i Uganda, Richard Kaijuka. Litt senere gikk kontrakten på over 1 milliard kroner til Veidekke.
Veidekkes talsmann sier at utbetalingen ikke hadde noe med utbyggingen å gjøre og derfor ikke burde ha noen konsekvenser for kontrakten.
Selv om veidekke sier at de selv oppdaget en ikke godkjent pengetransaksjon til en ugandisk tjenestemann, kan helle utbyggingen ende i en korrupsjonssak. Richard Kaijuka var tidligere direktør i Verdensbanken, hvor han etter skandalen fikk tilbudet om å gå frivillig fra sin stilling eller å bli sparket.
Verdensbanken har nå krevd en full etterforskning av hva som har skjedd i forhold til Bujagali- prosjektet mens Kaijuka var direktør i Verdensbanken.



Misnøyen

Det Amerikanske selskapet som skal drive og eie Bujagali- prosjektet, AES, gjør veldig mye for at de virkelige synspunktene om prosjektet skal bli hørt.
Verdensbanken skal snart ha en siste høring for å så ta beslutningen om de skal finansiere dette prosjektet. 12 Juni 2001 hadde Verdensbanken et møte i Jinja like ved Bujagali. Under dette møtet skulle lokalbefolkningen få si sin meningen om prosjektet. Men da FIVAS ( en organisasjon som arbeider med U- land og lignende) besøkte noen landsbyer i området rundt Bujagali en uke etter møtet hadde vært var det veldig få som hadde i det hele tatt hørt om dette møtet. Og det var enda færre som hadde vært der. Verdensbanken sier at de ikke ville ha alle landsbybeboerne i området på dette møtet (som jo er forståelig). Men da landsbylederne ville plukke ut sin representanter til møtet hadde de ikke fått lov til dette. AES (selskapet som eier/driver Bujagali) hadde kommet og plukket ut folk fra landsbyene til å delta på møtet. Etterpå hadde de ikke fått noen tilbakemelding fra de som hadde vært på møtet. Enten fordi de ikke forsto hva som skjedde eller fordi de som hadde blitt plukket ut var de få som hadde fått erstatning for tap av jord og avling.
Dette sier mange av lederne i landsbyene i nærheten av Bujagali.

Andre Løsninger

Uganda har masse solenergi de kan utnytte. Hvis man også kunne oppgradere det tidligere strømnettet som de har i Uganda ville solenergi dekke mye av strømbehovet i Uganda. Noen forskere har funnet ut at så mye som 30% - 40% av elektrisiteten går tapt før det når fram til de som skal ha strømmen. Hvis ikke dette eller andre ting sees på kan kraftverket i Uganda bli et av mange utbyggings fiaskoer i landet.


Erstatningen

Jinja Fisheries Research Institute ( FIRRI ) som har gjennomført en rekke tester/ konsekvensanalyser på hva som vil skje med fisken i Bujagali hvis dammen blir bygget. Etter testene "antar man at dammen antageligvis ikke vil få dramatiske effekter på fisken". Men vi er ikke helt sikre på dette sier FIRRI ettersom at de ikke har fått nok penger til å gjennomføre utfyllende tester. FIRRI sier også at planen for kompensasjonen for de tapte fiskemulighetene er dårlig. I dette området spiser hver familie minst 2 fiskemåltider hver uke og det går ikke an å regne ut hvor mye et slikt måltid er vert for hver familie i et helt år og alle årene fremover etter at prosjektet er ferdig.

Mange er positive i forhold til utbyggingen, men ikke fornøyde med kompensasjonene de skal få. Kompensasjonen består av : Nytt hus, ny jord og penger for tapt avling.
Det er pengene for tapt avling som bekymrer lokalbefolkningen. Våren 200 ble alle planter talt opp og skrevet ned og alle ble lovet penger i erstatning for planter som ble berørt av utbyggingen. Bøndene fikk da beskjed om å slutte å dyrke på jorda siden de skulle flytte og få nye jordområder og dyrke på. Men nå ( sommeren 2001) bor alle fortsatt på samme sted og venter på om det blir noen utbygging. Det er bare noen få som har fått erstatning, men det er noen som har begynt å dyrke igjen. Siden mange innhøstinger har gått tapt har ikke noen noe overskudd av mat, tvert imot har de underskudd på mat.

I tillegg til dette har bøndene fått seg noen overraskelser når det gjelder erstatningssummene. De hadde nemlig regnet ut selv hva de skulle få i erstatning for plantene og de var veldig fornøyde. Men de ble derimot misfornøyde da de fikk se hva de virkelig skulle få i erstatningssummer. AES sier at mange av bøndene har regnet feil fordi de ikke skulle få erstatning for planter som var sådd senere enn 4 måneder før takseringen. Denne bestemmelsen kom AES med fordi de var redde for at befolkningen skulle så masse nye planter for å så få mye mer penger enn de skulle ha. Men at mange av disse plantene var modne lenge etter at de skulle fått erstatningen har ikke noe å si ifølge AES.
Men når man holder på med jordbruk sår man nye planter hele tiden så en slik bestemmelse kan man ikke ha. også ifølge Ugandisk lov må slikke bestemmelser opplyses om lenge før takseringen blir gjennomført. Men denne bestemmelsen ble ikke opplyst om lenge før takseringen ble gjennomført. Så hvis lokalbefolkningen tar med denne saken til retten har AES en dårlig sak imot.




Annonse




Disclaimer: Alle dokumenter er kun for informasjon og ikke-kommersiell bruk. Alle stiler og oppgaver tilhører den opprinnelige skribent. Copyright © 2007 Mathisen IT Consult AS
Om Norsk Skoleforum