Asterix
Opprettelsen av tegneserien Asterix ol.
Tegneserienes
Tegneserie:
ASTERIX
FORORD
Da jeg var rundt sju år så jeg noen blader som sto oppe på en bokhylle. Jeg spurte faren min om jeg kunne få se på et av dem. Han lot meg få låne det første Asterix bladet jeg leste. Grunnen til at jeg velger dette som særoppgave er at jeg bare elsker de fine tegningene og den gode humoren i Asterix historiene. Jeg vil finne ut litt om forfatterne, om bakgrunden og om albumene.I denne oppgaven har jeg tenkt å skrive om forfatterne, om begynnelsen og om albumene. Det blir også litt historie og film. Jeg ønsker deg som leser dette en god lesing og håper du blir like fasinert av Asterix som jeg.
EDDA N BURHEIM
BEGYNNELSEN
Vi befinner oss i år 50 før Kristus. Hele Gallia er erobret av romerne. Hele? Nei! En liten landsby gjør fremdels motstand, de strie, ukuelige innbyggerne - gallere, selvsagt - lar seg ikke knekke. Og tilværelsen er ikke helt enkel for de romerske legionærene, i de befestede garnisonene Lillebonum, Laudanum, Barbarium og Aqurium.
Sånn starter alle de 31 Asterix albumene, enten Asterix og kameraten hans Obelix skal dra til Alpene eller Egypt, skal banke opp romerske legionærer eller være en av dem. Asterix er kanskje tidenes beste europeiske tegneserie. Den lille galleren har erobret tusener av hjerter med sin over-franske humor og identitet.
Dette bilde er i begynnelsen av alle Asterix albumene og viser hvor den lille galliske landsbyen ligger.
Alt startet en varm august kveld i 1959. Da to menn satt i en leilighet på Bobigny i Paris. Leiligheten tlillhørte den ene mannen; Albert Underzo. Den andre mannen som satt sammen med han var Rene Goscinny. Askebegrene var fulle og det sto tomme pastis flasker på bordet. De prøvde å få en ide til en ny tegneserie om en franskmann. Rene spurte om Albert kunne nevne de største tidsepokene i frankrikes historie. Han nevnte først steinalderen. Ingen fikk noen følelse. Så sa han gallerne. Begge stoppet opp. Det var jo en fantastisk ide. En morsom tegneserie om gallerne. De kunne jo skrive om historien litt. Etter en stund kom de fram til den lille landsbyen med ukuelige gallere som sto i mot romerne og deres keiser Cæsar. Det skulle være rundt 50 år f.kr. De måtte også ha en helt med et passende navn. Etter hvert fant de på at han skulle være en gallerkriger. I de første forslagene tegnet Underzo helten som en naturlig stor mann. Dette var egentlig ikke så veldig humoristisk. Så Rene foreslo en slags antihelt. Her kom de fram til en liten spinkel galler med stor nese. På hodet skulle han ha en hjelm med vinger som bevegde seg etter hvilket humør han var i. Navnet var også Goscinny sin bedrift. Han tenkte som så at gallerhøvdingen Vercingetorix som tapte og overga seg til romerne måtte ha noe med navnet og gjøre.
Dette er noen av de første skissene av Asterix (og Obelix)
I verdenshistorien.
Dermed måtte navnene på alle gallerne slutte på - ix. Rene kom med et forslag til navn på helten. Han kunne hete Asterix. Asterix(navnet Asterix betyr liten stjerne, eller en sånn *). Dette navnet var begge enige om var et bra forslag. De måtte ha flere navn med i serien. Dermed kom flere figurer opp også. Dette regnes som fødselen til Asterix. Første gang Asterix kom på trykk var på side 20 i det nye bladet Pilote, et fransk tegneserieblad. Der het historien Asterix le Gaulois (Asterix og de tapre gallerne). Altså kom ikke det aller første Asterixet ut i det berømte belgiske albumformatet. Det kom en liten del av serien i hver utgave av Pilote. Mange år senere fant de ut at Asterix også passet i albumformat.
I bind en av Asterix samlede verker står det at reklamesjefen for Pilote som også utga det populære ungdomsbladet; Francois Clauteaux skrev dette i sine memoarer:
"Det var Jan-Michel Charlier, som hadde detaljerte svar
på alle spørsmål. Det var Rene Goscinny med sin overveldende humor og sprudlende fantasi. Og så var det Albert Underzo hvis letthet og eleganse som tegner bokstavelig talt fascinerte meg. De var sanne profesjonelle, og jeg stilte bare ett krav: Alle hovedpersonene i historiene deres måtte være franskmenn. Med dette kravet som utgangspunkt ble ideen om den lille galleren unnfanget i Goscinny og Underzos sinn."
Asterix kom til Norge i samme format som i Frankrike. Første gang nordmenn kunne lese seien på sitt eget språk var nemmelig i uketegneseriebladet Tempo.Bladet kostet den lille sum av en krone og femti øre. I Norge begynte vi med den samme historien som i fødelandet til den lille Galleren; Asterix og hans tapre gallere. Senere har vi ikke brukt samme rekkefølge som originalen. I frankrike kom senere Asterix og styrkedråpene. I Norge kom isteden den nyeste utgitte serien i Frankrike. I Norge startet vi altså med de nyest lagde historiene. Grunnen til dette sies, er pågrunn av at trykk materialene som bruktes på den nye historien var enklere å få tak i. I 1969 bestemte Hjemmet seg for å gi ut Asterix i albumformat. De begynte med Asterix og hans tapre gallere denne gangen også. Istedenfor å følge original rekkefølgen, fortsatte de med Asterix og Cleopatera. Grunnen til dette var at filmen om samme historie var kinoaktuell og fordi de kunne nytte seg av oversettelsen fra tempo. Dermed ble det sånn at først kom historiene i tempo, senere kom de i albumformat.
Det er ganske merkelig at en så ultra fransk tegneserie selger i så mange land. Alt er jo egentlig Fransk ved denne lille gallerkrigeren. Du har humoren som nesten alle franskmenn ler seg skakk av, nasjonalismen som mange franskmenn er stolte av, og utseende med bart og allting.Asterix har siden bredt seg til mange land. For det meste i albumformat.
RENE GOSCINNY OG ALBERT UNDERZO
Jeg begynner med Goscinny livs historie. Den startet 14. August 1926 i Paris. Da Rene bare var to år gammel flyttet han og hans familie til Argentina. Like etter at han hadde gjort seg ferdig på skolen som 17 åring i 1943 døde faren hans. Da fant han ut at han like gjerne kunne gi opp planene sine om videre utdanning.
I 1945 flyttet han til sin onkel i New York etter noen mislykkede jobber. Like etter at han kom dit ble han sendt ut i krigen til Europa. Da han kom fram var krigen over. Han dro hjem etter ferdig tjeneste.
På grunn av den dårlige engelsken sin måtte han ta mange småjobber for å overleve. Men i 1949 hadde han endelig litt flaks. Han møtte og ble kjent med Maurice de Bevere (Morris) og Harvey Kurtzman. Begge likte denne unge mannen og ga han en del tegne- og skrivejobber. Etter hvert presenterte de ham for Davis, Elder og Wood. De lot han hjelpe dem med deres tegneserieblad Mad-magasine. Bladet er nå et velkjent blad blant tegneserieelskere.
Han likte seg som tegner. Derfor bestemte han seg for at han skulle takke ja til invitasjonen om å jobbe for selskapet Dupis i Belgia. Invitasjonen kom fra George Troisfontanies som var reddaktør for World-Press. Han lette etter en produsent til den franske tegneserien Dick Dicks. I forbindelse med denne jobben traff han Jean-Michel Charlier. Tegner og forfatter av serien. Det viste seg senere at han skulle bli en av Renes beste venner.
Det gikk et år eller sånn med bare noen få jobber til Goscinny. Han fikk en jobb i Paris og bestemte seg for og flytte. I 1951 dro han til Paris med nye håp om flere jobber. Da han jobbet i denne jobben møtte han den unge talentfulle tegneren fra Normandie; Albert Underzo.
Fra v. Albert Underzo, Jan -Michlel Chalier og Rene Goscinny.
I 1952 fikk de sine første oppdrag sammen av world-press. Samtidig jobbet de med sin egen tegneserie. Oumpah-Pah. De sendte serien til Dupis, men de virket ikke veldig interessert. I 1955 tilbød Morris, Goscinny å hjelpe han med tegneserien Lucky Luke. Han skrev teksten til denne populære serien om cowboyen som trekker raskere enn sin egen skygge. Han skrev helt til 1977 da han døde.Det samme året sendte to tegnere et brev til Dupis, der de selv jobbet. I brevet skrev de om sin kunstneriske frihet, som de mente de ikke hadde. Feilaktig ble Goscinny betraktet som inetaivtakeren bak brevet. Han ble oppsagt. Det var bare Underzo og Charlier som støttet han.
Han hjalp til med en del tegneserier, fordi han trengte penger årene etter. Blant dem Eidfrance and eidpress og Le Petit Nicolas.
I 1959 skjedde det endelig noe. Han, Underzo og charlier ville starte sitt eget tegneserieblad. De ville ha noe som lignet Mad-Magazine. Pilot skulle bladet hete. Dette skjedde ikke helt uten problemer heller. Det var nemlig sånn at alle de etablerte tegnerne ikke ville jobbe for dem i fare for å bli saksøkt. Derfor måtte de bare bruke unge tegnere. Dette ser vi var et lurt trekk. Senere har nemlig Pilote vært grunnlage for Tintin og mange andre tegneserier. Det hadde gått veldig dårlig hvis de ikke hadde fått hjelp med reklamen av Radio Louxebourg. Det var her på side 20 i det første bladet franske lesere første gang møtte Asterix.
Nå hadde Goscinny nesten en overflod av arbeid. Han måtte konsentrere seg om Asterix, Lucky Luke og annet småarbeid for Pilote.
I 1962 fikk Goscinny til et samarbeid med Jean Tabary. Dette ble til tegneserien Iznogoud for the Record magazine.
Etter hvert trakk Charlier seg mer og mer fra Pilote. I 1974 sluttet han for godt. Samtidig hadde Goscinny og Underzo fått lagd seg sitt eget studio; Studio Idefix. Her laget han den første lukcy luke filmen, også den første Asterix tegnefilmen.
Den 5. November, 1977 døde Goscinny av et hjerteattakk i en alder av 51.
Nå skal jeg fortelle litt om tegneren til Asterix Albert Underzo..
Han vart født i Normandie den 24. April 1927. Foreldrene hans var begge Italienske immigranter til Frankrike. Da han bare var 13 år ble han oppdaget av Paris Publishing Soscety (S.P.E.). Der lærte han alt han mye om tegning, designe og skriving av tegneserie tekster. Hans første tegning i et blad var en paradoi av en Fransk fabel. Den ble publisitet i bladet Junior. I 1945 meldte han seg på en tegneserie konkurranse som ble holdt av Editions du Chene. Det var denne mannen som ga ut Alberts første stripe et år senere. På den tiden jobbet Underzo også med en tegnefilm kalt Clic-clac.
Han bestemte seg for å flytte til Paris. Der var han en av de første som tegnet for bladet O.K. Han laget mange tegneserier der. Noen av dem er Arys Buck (1946-47 den handlet om en gal Galler(!) dette var kanskje forgjengeren til Asterix), Prince Rollin (1947-48 Arys Bucks sønn) og Belloy I`lnvulerable (1947-48). På den tiden undertegnet han alle sine striper med Al Underzo. Han mente at det hørtes mer amerikansk ut.
I 1950 tegnet Underzo flere striper med Kaptein Marvel Junior. Denne serien tegnet han for bladet Bravo.
Han møtte en Belgisk talentspeider som likte hans tegninger. Dermed ble han presentert for Jean-Michel Charlier som jobbet for bladet La Woline.
I 1951 møtte han Rene Goscinny i selskapet World Press. Goscinny hadde nettopp komet hjem fra statene. De viste ikke da at dette møte er en av tegneseriehistoriens viktigste møter.
De jobbet sammen med mange prosjekter denne tiden. En av dem hadde de funnet ut at de ville beregne det amerikanske publikummet. Det ble ompah pa. Denne serien ble produsert i noen få historier av bladet Tintin.
I 1959 var han med på å starte bladet Pilote som jeg har skrevet mer om over. Fra starten av bidro Underzo med serien; Tanguy et Laverdure. Serien ble skrevet av Charlier. Han kunne tegne veldig realistisk i denne serien, men han likte fortsatt mest å tegne en mer karekaturistisk stil. Derfor, i 1966 var han ferdig med denne serien. Etter mange små produksjoner kom den første episoden om Asterix (Asterix le gaulois).
Han og Goscinny laget i alt 24 album sammen. Det 24. (Asterix og styrkeprøven) var det siste til Goscinny. Han døde nemlig før albumet ble utgitt. Underzo ville stoppe, og ikke gi ut albumet. Utgiveren deres ble sint og gikk til rettssak. Underzo tapte rettsaken å måtte fortsette. På det store bildet i det siste albumet har Goscinny tegnet en kanin. Denne kaninen viser hans sorg over Goscinnys død.
Etter dette albumet fortsatte han med flere egne album. I disse albumene tegnet han og skrev teksten. Disse albumene er ikke så gode som de gamle mener mange. Likevel er det noen som er litt over gjennomsnittet. Jeg nevner både Asterix og sønn og Asterix og odysene. Disse to albumene har noe av de gamle Asterix-ene i seg.
Det har blitt hele sju egenproduksjoner på Underzo.
GALLERNE
Det er sikkert noen som leser dette som ikke et hvem gallerne var. De var det folket som levde i år 600 f. Kr til sånn cirka år 700 i nå tidens frankrike, Belgia,
Her er to utgaver av det samme bildet. Bildene forestiller Vercingeorix som kaster sine våpen for og særlig på Cæsars føtter etter nederlaget ved Alesia.sørlig del av tyskland, liten del av sveits og liten bit av Italia. Til sammen ble dette Gallia. Asterix og Obelix bor i den keltiske delen av dette "landet". Hele Gallia ble erobret av romerne i ar 52 f. Kr i slaget ved Alisa, da høvding Vercingetorix kastet sine våpen for og særlig på cæsars føtter.
Denne byen fantes ikke for de gamle galliske krigsveteranene. Grunnen til at ingen helt viste hvor dette berømte stedet lå var kanskje på grunn av at de gamle frihetskjemperne som var med på slaget ved Alesia. Det er to sånne veteraner i gallerlandsbyen, den ene er høvding Majestetix og den andre er Senilix. Disse to nekter for at det finnes noe sted som heter Alesia. Helt til på napoleon den lll tid viste ingen hvor dette stedet lå. Noen trodde det lå ved Alaise, en liten by i Franche-Comte. Samtidig som noen trodde det lå på Alise-Sainte-Reine. De som trodde på den sist nevnte byen i Cote-d'Or fikk riktig. Gallernes hovedstad ble funnet av arkeologer mellom 1861 og 1865. Dette tapet kom etter den store seieren deres ved Georvia (Asterix og Obelix besøker dette stedet i Asterix albumet "Asterix og romernes skrekk). Et annet ord for den tids gallere er keltere. Kelterne kom til Gallia rundt 600 f. Kr. Dette folket var kjent for sitt fine jernarbeid. Som du kan se i noen av albumene var romerne spesielt interesserte i landsbysmeden; Armaeix arbeid. Romerne snakket for eksempel om antikviteter i byplanleggeren.ALBUMENE
Nå har jeg tenkt å ha en liten beskrivelse av de første 20 albumene. Til sammen er det 31 og Goscinny var med på de 24 første albumene som tekstforfatter før sin død. Underzo fortsatte med de andre mot sin vilje, fordi han tapte en rettssak.
Alle albumene er i farger, men det er ikke Underzo som har fargelagt. Han er nemlig fargeblind, så det er noen andre som har skapt de perfekte fargene i Asterix.
Asterix og hans tapre gallere (1969)
Fransk tittel
Asterix le Gaulois (1959)
Beskrivelse
Den romerske centouroion, Gaius Bonus er lei av at gallerne herser med dem. Han sender ut en legion som skal fange trollmannen Mirakulix. Bonus ønsker seg nemlig oppskriften på styrkedråpene fordi han bærer en liten drøm om å bli keiser. Asterix vil redde Mirakulix og drar dermed for å redde han. Sammen lager de en hårreisende drikk som de lurer romerne med. Deretter legger de selve leieren i ruiner. Til slutt kommer Cæsar og sender Bonus til cirkus.Asterix og styrkedråpene (1973)
Fransk tittel
La serpe d'or (1963)
Beskrivelse
Trollmannen Mirakulixs gullsigd blir ødelagt midt i oppkjøringen til den store trollmannkongressen i Nyskogen. Asterix og obelix blir sent til Luetia - Paris for å kjøpe en ny av fetteren til Obelix, gulsigd smeden Armeix. Armeix er blitt kidnappet av svartebørs haiene når de kommer fram. Asterix og Obelix gjør noen undersøkelser og finner til slutt ut at sjefen for svartebørshaienne er prefekten i Luetia. De befrir Armeix og venner lykkelig hjem med en ny gullsigd til mirakulix.Asterix og Goterne (1973)
Fransk tittel
Asterix et les Goths (1963)
Beskrivelse
Asterix og Obelix følger trollmann Mirakulix til trollmannskongressen i Nyskogen. Mirakulix vinner den store konkurransen med styrkedråpene sine. Derfor kidnapper noen Gotere han og tar han med til Goternes land. Der skjer det litt av hvert, men det ender med at Asterix, Mirakulix og Obelix gir styrkedråper til en fange. Han styrter tronen til Keiser Wilhemur den tredje. De gir dråper til mange andre. Til slutt blir det krig i Goter land og Gallerne drar glade og fornøyde hjem.Asterix som Gladiator (1973)
Fransk tittel
Asterix gladiateur (1964)
Beskrivelse
I dette albumet blir landsbyskalden Trubadurix kidnappet av romerne. Dette på grunn av at de vil gi Cæsare en unik gave nemmlig en uovervinnelig galler. Trubadurix blir sendt til rom. Der finner de fort ut at han ikke kan synge derfor blir han sendt til cirkus. Når Asterix og obelix hører dette drar de rett til rom. Der finner de ikke noen annen løsning en å bli gladiatorer. På selve forestillingen blir det ikke så mye løvemat, Trubadurix skremmer nemlig både løver og publikum med sangen sin. Asterix og Obelix banker opp en haug med romere og tar med seg Trubadurix hjem igjen.
Asterix Gallia rundt (1974)
Fransk tittel
Le tour de Gaule (1965)
Beskrivelse
Asterix irriterer seg over at romerne har laget et høyt gjerde rundt byen. Derfor vedder han med overfeltinspektøren at han og Obelix skal komme seg Gallia rundt, få tak i alle landsdelenes spesialiteter samtidig som de skal komme seg forbi romerne. Det blir på en måte en gormetisk Tour de France. På sin vei møter de ivrige romere, landsforrædere, frihetskjempere og sjørøvere. Historien ender med en festbanket der overfeltinspektøren får smake på alle spesialitetene. Asterix byr også han deres landsbys spesialitet; NØTTER!!
Asterix og Kleopatra (1969)
Fransk tittel
Asterix et Cleopatre (1965)
Beskrivelse
Asterix, Obelix, Mirakulix og Idefix blir hentet til Egypt av Kleopateras arkitekt; Linealis. Kleopatera har nemlig veddet med Cæsar om at hun kan føre opp et praktpalass på bare tre måneder. Det er Linealis som har fått jobben. Gallerne hjelper til med både det ene og det andre. De opplever også å bli stengt inn i en pyramide, bli anklaget for forgiftning og må oppklare en forsvinning. Til slutt angriper Cæsar palasset som er nesten ferdig, men det ender med at hans legionærer må rydde og bygge opp. Etter tre måneder er palasset ferdig. Linealis blir dekket med gull og de andre får villsvin. Så drar de tre (fire) gallerne hjem.Asterix og tvekampen (1970)
Fransk tittel
La combat des chefs (1966)
Beskrivelse
Høvdingen i den lille gallerlandsbyen MIrakulix blir utfordret til tvekamp etter gammel gallisk tradisjon. Vinneren får herredømme over den andre høvdingen sin by. Dette høres greit ut på grunn av styrkedråpene, men utfordreren Brutalix har fått hjelp av romerne. Eller kanskje mer hjelp av Obelix. Obelix hiver nemlig en bauta stein på trollmann Mirakulix sånn at han får hukommelses tap. Det blir en runde hos legen også, men til slutt kommer trolmann mirakulix hukommelse tilbake. Når majestetix får vite det blir han så glad at han slår brutalix rett ned.
Asterix hos britene (1971)
Fransk tittel
Asterix chez les bretons (1966)
Beskrivelse
Cæsar har invadert hele britania bortsett fra en liten landsby i Kent. I denne landsbyen bor Joltriax, Asterix fetter. Han drar til gallerlandsbyen for å spørre etter Styrkedråper. Han får en hel tønne pluss hjelp fra Asterix og Obelix. De drar til Britania der tønna blir kidnappet, Obelix blir kidnappet og de spiller en "rugby" kamp. Til slutt må de rømme nedover Themsen. Der skyter Romerne båten og tønna i stykker. Alle tre drar likevel til Ken for å hjelpe til med kampen. I lomma finner Asterix noen løker han har fått av Mirakulix. De koker han opp so en mulig erstatning til styrke drikken. Etter en kamp ror asterix og obelix hjem.
Asterix og Vikingene (1970)
Fransk tittel
Asterix et les normands (1966)
Beskrivelse
Provoix fra luetia er på besøk til sin onkel Majestetix. Høvdingen ber dermed Asterix og Obelix gjøre et skikkelig mannfolk av han. Samtidig seiler de fryktløse Vikingene inn mot landsbyen. De er kommet til Gallia for å lære om frykt. Frykt gir vinger så man kan fly, og vikingene vil så gjerne fly som fuglen. Gallerne kan ikke lære dem om frykt fordi de har styrkedråpene. Derfor fanger vikingene Provoix fordi han vet hva frykt er han frykter nemlig vikingene. Asterix og Obelix redder Provoix samtidig som de ber trubadurix syng for dem. Da vet vikingene hva frykt er. Provoix reiser for sin del tilbake til Luetia.
Asterix i keiserens klær (1971)
Fransk tittel
Asterix Legonaire (1967)
Beskrivelse
Obelix forelsker seg i den vakre Lillefix som har vært på kostskole i condante. Dessverre for Obelix er hun forlovet med Tragikomix. Han har blidt sendt til Afrika som legionær i borgerkrigen. Obelix får med seg Asterix til Afrika som legionær etter sin iver til å imponere lillefix. Asterix og Onelix er innom militær skolen, så blir de sendt til Afrika sammen med en gjeng fra andre steder i romerriket. I afrika redder de Tragikomix fra fienden der han er fanget. Samtidig starter de et helt slag. Cæsar takker dem og de får fri til å dra hjem til Gallia.Romernes skrekk (1972)
Fransk tittel
Le Boluclier arverne (1968)
Beskrivelse
Høvding majestetix kommer ganske forspist hjem fra frokost i høvdingklubben. Mirakulix bestemmer at han skal dra til et kurbad i calidae. Asterix og Obelix blir med som både fysisk og pysisk støtte. Når de kommer fram til kurbadet blir Asterix og Obelix litt for irriterende og sendt ut. Da drar de to vennene til Georivia der Gallerne vant sitt store slag. Der de møter destilix. Samtidig leter cæsar etter Vegtronix skjold. Det blir også leting etter det samme skjoldet for Asterix og Obelix. Til slutt finner de ut at høvding Majestetixs skjold. De bære han gjennom Georvia og helt hjem.Asterix? olympisk mester! (1972)
Fransk tittel
Asterix aux jeux olympiques (1968)
Beskrivelse
Når legionæren i Akvarium molusculus er tatt ut til det olympiske mesterskap som holdes hvert fjerde år i olympia i Hellas vil også gallerne være med. Asterix og Obelix er blitt tatt ut til å være deltakere for landsbyen, men alle mennene blir med til olympia. De har jo styrkedråpene så alt skal gå greit, tror de. Det er nemlig ikke lov med doping i lekene så Mirakulix bestemmer at de skal bare delta i løp med Asterix. Så greier de å lure romerne til å ta styrkedråpene og palmebladet er sikret.Asterix på skattejakt (1974)
Fransk tittel
Asterix et le chaudron (1969)
Beskrivelse
Nabo høvdingen Elastix sliter med skattevesenet. Dermed ber han Asterix om å passe på en gryte med penger for han. De i gallerlandsbyen betaler jo så klart ikke skatt. Neste morgen er pengene borte. Asterix blir forvist fra landsbyen for å få tilbake pengene til Elastix. Han og Obelix prøver seg som både kjøpmenn, gladiatorer, skuespillere og bank- og landeveisrøvere. Til slutt drar de tilbake til Elastix for å innrømme sime synder. Der oppdager de at Elastix hadde tatt pengene selv og gitt dem til skattefuten. Obelix og Asterix banker opp landsby en og drar tilbake til sin egen.
Asterix i Spania (1974)
Fransk tittel
Asterix en Hispanie (1969)
Beskrivelse
Cæsar invaderer Spania, men det er en liten landsby som står i mot. I denne landsbyen bor peppe som er høvdingsønn. Cæsar tar han til gissel og sender han til leiren Solarium oppe i det nordlige Gallia. Der greier Asterix og Obelix lett å ta tilbake gisselet. Alle i landsbyen til Asterix blir mer og mer irriterte over oppførselen til Peppe. Til slutt sier Majesteix at de skal ta han med til bake til Spania. Dett fører til en spennende reise. De to vennene, den uskikkelige gutten og den lille hunden møter både romere, okser, nomader og byfester på sin veg. Det ender med at peppe kommer trygt hjem igjen.
Asterix brann i rosenesleir (1975)
Fransk tittel
La zizanie (1970)
Beskrivelse
Cæsear begynner å bli lei av gallerne. Han sender derfor Phycoapatus til Aqarium. Denne usle lille rotta fører en splitt og hersk strategi mot landsbyen. Først gir han en gave til landsbyens øverste mann. Ikke Majestetix, men Asterix. Han får det til slik at ingen av gallerne stoler på hverandre. Og slik at de tror at romerne har fått tak i styrkedråpene. Til slutt blir Asterix, Obelix og Mirakulix så lei av kranglingen deres at de rømmer fra byen. I heimlighet ordner de opp alt sammen. Det hele ender med "slaget ved landsbyen" som gallerne vinner overlegent.
Asterix i Alpene (1975)
Fransk tittel
Asterix chez les helvetes (1970)
Beskrivelse
Guvernør corpus av Rense får besøk av Cæsars kvestor. Corpus lurer nemlig staten for mange penger. Han forgifter kvestoren og sender inn sine felt leger som ikke akkurat har ry på seg til å helbrede folk. Kvestoren sender så bud på trollmann Mirakulix. Trollmann Mirakulix tar med seg Asterix og Obelix. For å helbrede mannen må Mirakulix ha tak i Edelweizen som bare vokser i Helvetia delen av alpene. Asterix og Obelix drar til Helvetia, men de er mer til vanns enn til fjells. Der støter de også på den hjelpsomme petisuix. De greier til slutt å få tak i blomsten. Så rusler de hjem igjen.Asterix og byplanleggeren (1975)
Fransk tittel
Le domaine des dieux (1971)
Beskrivelse
Cæsar prøver nokk en gang å vinne over de uovervinnelige gallerne. Denne gangen prøver han og gjøre dem til en del av et romersk bysamfunn. Han planlegger nemlig å legge den nye byen Urbania tett opptil landsbyen. Først begynner romerne å rive trær, men trollmannen slipper bare frø som vokser med en gang opp der treet var før. Til slutt syns gallerne så synd på slavene at de lar byen bygge. De blir mer og mer irritert over romerne som tar seg til rette i skogen deres, at de begynner å skremme dem bort. Det ender med en liten sang "konsert" av trubadurix så rømmer de fra byen. Gallerne har skogen sin der igjen.
Asterix og Cæsars Laubær (1976)
Fransk tittel
Les lauries des cesar (1972)
Beskrivelse
Asterix og Obelix er med Majesteix og Godmine til Luetia for å besøke hennes bror. Majestetix blir litt skuffet over sin egen kariære og drikker litt my sammen med Obelix. I full tilstand lover han at hans skal servere lapskaus krydderet med Cæsars laurbær. Så da blir Asterix og Obelix sendt til rom etter laurbær. De blir slaver, lager helbredende drikker og har en liten oppvisning på Cirkus. Til slutt oppdager de at en av slave vennene deres jobber for cæsar. Han rapper kransen hvis gallerne lover å holde seg unna fra rom. Bytte skier og de drar glade hjem til lapskaus middag.Asterix og spåmannen (1976)
Fransk tittel
Le devin (1972)
Beskrivelse
En stormfull natt i landsbyen er alle samlet i høvding Majestetix hus. Det kommer en spåmann inn. Alle vil bli spådd, men det koster mye. Asterix skremmer han fra landsbyen. Godmine fikk høre av spåmannen at hun skulle flytte til Luetia og tar han igjen. Hun fikser også et tre han kan bo under. Etter hvert vet alle om at trollmannen er ut i skogen, bortsett fra Asterix. Asterix finner trollmannen i skogen og skremmer han til romerne. Så blir det noen misforståelser og noe slossing, før spåmannen stikker av.
Asterix på Korsika (1977)
Fransk tittel
Asterix en Corse (1973)
Beskrivelse
Det er jubileums fest i den lille landsbyen. Gallerne har invitert alle de som har kjempet iherdig mot romerne til en liten fest. Etter en liten kamp hos romerne befrir de et gissel. Gisselet er fra Korsika. De spiser noen villsvin, så har Asterix og Obelix lyst til å være med til Korsika for å se hvordan korsikanerne takler romerne. De drar til Korsika der de havner mitt oppi en familiekrig. Obelix og Asterix får ikke lov til å hjelpe korsikanerne, men de gjør det like vel. Til slutt angriper alle stammene romernes hovedkvarter. Asterix og Obelix? De drar hjem.SLUTTEN?
Alle Asterix historiene slutter med en villsvinbankett under stjernehimmelen i landsbyen. Er det nå også tid for den siste vilsvinbanket, men den største av alle? Er den siste Asterix historie gitt ut? Eller...
Nå er jo noen av Asterix albumene både filmatisert og lagd om til bok. Den første Asterix filmene ble laget for mange år siden. Dette var noen tegnefilmer og Goscinny var produsent. Nå er det blitt lagd to spillefilmer med grunnlag av to Asterix historier. Det er forandret en del på selve historien for å gjøre den lang og filmvennlig nok. Disse to filmene ble laget ut fra Asterix og Kleopatra og Asterix og hans tapre gallere. Disse to filmene er to av de dyreste franske filmene som noen gang er blitt laget. Her er en anmeldelse av spillefilmen ASTERIX møter CLEOPATRA. Anmeldelsen ble skrevet av Jon Selås. Den ble lagt ut på VGs hjemmesider 15.03.02.
Dette er film nr. to med de to udødelige tegneseriegallerne i "vanlig" film, der det desiderte tyngdepunkt - på alle måter - er Gérard Depardieu som den blyge kjempekaren Obelix.
Denne filmen er bedre enn nr. én fra 1999. Det finnes en slags historie her; gallerne dumper borti et umulig byggeprosjekt, som krever magiske krefter, og er igangsatt av den legendarisk nesefagre egyptiske dronning Cleopatra.
Men til tross for svære filmtriks, tilløp til "smarte" replikker og hardtslående gags, unngår man på ingen måte en sterk følelse av at det er figurenes originale tegneserieformat som er det eneste rette. Det aller meste av tegneseriens finesse forsvinner totalt. Men den norske lydbearbeidelsen er i alle fall forseggjort.I denne anmeldelsen ser vi at flere mener at man skal la det bli med de originale bladene og ikke "bruke opp" den fine og gode gløden med Asterix og vennene hans. Vi kan jo også se på de albumene bare Underzo har lagd. Disse bladene er for det meste under den normale Asterix standarden. Da ser jeg bort fra Asterix og Odysseene og Asterix og sønn. Dette viser at Asterix er ikke noe uten både Underzoog Goscinny. Nå for tiden hvis du går inn på en vanlig internettside kommer det gjerne opp reklame. I en del av disse reklamene brukes Asterix som et salgs moment. Er dette riktig? For hver gang Asterix blir brukt i en eller annen klokke reklame fjerner søkelyset seg mer og mer fra den kunsten et Asterix album er. Med dette kommer jeg med et avsluttende spørsmål: Er Asterix fortsatt Asterix?
Etterord
Nå har jeg skrevet en del av det jeg vet om Asterix. Jeg føler jeg har lært mye av denne særoppgaven, men det er en ting jeg ville spare til slutt, selv om du Robert sikkert mener at det passer et annet sted.
Viste du at den store tegneren Underzo som tegnet de fantastiske, spennende og ikke minst fargerike Asterix albumene er fargeblind.
Ja. Nå kan du si hva du vil mr. Lie. Da vil vi takke for at du leste denne særoppgaven med glede (håper jeg). Hilsen Asterix, Obelix, Idefix og EDDA.
SKILDRINGSISTE
Dette har jeg brukt til å finne informasjonen til denne særoppgaven: Alle Asterix Albumene, ter utgaver av Asterix samlede verker,
og disse internettsidene: http://www.asterix-obelix.nl, http://www.asterix.no/, http://www.asterix.tm.fr/, VG nett og noen flere.
Du må logge inn for
å kunne legge til kommentar.
Klikk her for å logge deg på.
