Forside / Artikkel

Jødedommen


Ingen stemmer er registrert.


Les kommentarer (3 stk)
Skrevet av Ola Gjønnes
Språk: Norsk (bokmål)
Karakter: 5+
Klassetrinn: Ungdomsskolen




Jødedommens viktigste momenter.

HVILKEN TYPE RELIGION ER JØDEDOMMEN

Jødedommen er en monoteistisk religion, det vil si at de kun tror på en Gud. Ordet Monoteistisk er sammensatt av mono (én) og Theos (Gud). Jødene er også gjennom tidene blitt styrt av profeter, blant dem Jesus. Jødene selv ser på seg selv som étt stort folkeslag på linje med amerikanere og nordmenn, med egne skikker, språk og kultur. Denne oppfatningen la grunnlaget for sionismen, som igjen resulterte i at de fikk sitt eget land i Israel, men teknisk sett blir de betraktet som en religion. Jødedommen følger skrifter, lover og religiøse ledere. Definisjonen på en jøde er: En jøde er en person som er født av en jødisk mor og som ikke har frasagt seg sin jødedom, eller en person som har konvertert til jødedommen.

JØDEDOMMENS UTBREDELSE

Nylige beregninger viser at det ved årets inngang i 2006 var omtrent 14 millioner jøder i verden, mot 12,9 millioner i begynnelsen av 2002, men man har også påstander som varierer fra 12,8 mill til 18,6 mill.
Utbredelse i verden, tall i 100 000

De to landene der det bor flest jøder er USA og Israel med henholdsvis 5 914 682 og 5 021 506 jødiske innbyggere. I USA tilsvarer dette 2% av befolkningen, mens det i Israel er lik 80%. I Europa Totalt er det 1 560 000 jøder, under 2 000 av dem bor i Norge og rundt 150 i Trondheim. Grunnene til denne fordelingen er mange, bl.a. spiller den annen verdenskrig en viktig rolle. Både i seg selv, og i kraft av konsekvensene. Under den annen verdenskrig flyktet mange jøder til USA, fordi de mente det var tryggere, mens etter krigen vedtok FN å gi Jødene Israel som sitt eget land. Mange jøder emigrerte umiddelbart, og etter hvert begynte Israel å fylles, helt til 34% av alle verdens jøder bodde der.

NÅR OG HVOR JØDEDOMMEN OPPSTO

Jødedommen oppsto, som den eldste av de tre verdensreligionene (Kristendom, jødedom og Islam) i Midtøsten. Det er nå jødisk år 5767, men vi kan ikke være sikre på om hvor gammel jødedommen er et vanlig anslag er rundt 3000 år. Ifølge dem selv er tidsregningen deres siden Abrahams tid. Abraham regnes nemlig som Jødedommens far og den første som talte til Gud.

JØDEDOMMENS TRE HOVEDRETNINGER

Jødedommen deles inn i tre hovedretninger:

DE ORTODOKSE:

Den ortodokse jødedommen en av hovedretningene i 1807.Den ortodokse retningen er vanligst i Israel. De ortodokse jødene har veldig stor fokus på at de skal følge tradisjonene så nøye som mulig. Ordet ortodoks betyr faktisk "rett lære".De ortodokse vil helst bevare jødedommen slik den alltid har vært. De ortodokses gudstjenester foregår fortsatt på det hebraisk, som er jødedommens hellige språk. I følge den ortodokse lære skal alt foregå slik Toraen beskriver det. De ortodokses mening om kvinnenes rolle er at kvinnene skal være hjemme og passe barn og hus, mens mennene skal studere Toraen og be i synagogen tre ganger daglig. Derfor sier man at de ortodokse er den mest ekstreme retningen innen Jødedommen.

HASIDISMEN (DEN MYSTISKE RETNINGEN)

Hasidismen ble en av hovedretningene på midten av 1800-tallet. Hasidistene går ofte med langt skjegg, dreads og flosshatt. Det er flest hasidister i USA og Øst-Europa. Da hasidistene tok avstand fra rabbinerne, fikk de høre det fra de ortodokse. Mannen som grunnla hasidismen het Baal Sjem Tov (eller tidligere Israel Ben Elieser). Navnet hans betyr faktisk "Mesteren med det gode navn". Han vokste opp blant fattige bønder og det var de som først ble med i denne retninger. Grunnen til dens mystikk er fire enkle konsonanter og betydningen bak de; JHWH, som betyr noe sånt som "Herren", "Jeg er den jeg er". Baal Sjem Tovs mål var at mennesket skulle forstå hvor viktig kjærligheten var. Nå er denne retningen mer og mer akseptert blant jøder.

DEN LIBERALE RETNINGEN:

De konservative:
Zacharias Frankel grunnla den konservative retningen, han kom fra en liten by i Tyskland. De konservative jødene er ikke like opptatt av ritualene og tradisjonene som følger med jødedommen. De kalles ofte revolusjonerende jøder, siden de har et veldig moderne syn på jødedommen. De følger ikke alle, men noen tradisjoner innen jødedommen som: Bar og Bat Mitsvah, og at guttene omskjæres. De konservative jødene fokuserer på en mer sosial retning innen jødedommen, ikke ulikt de reformerte jødene.

De reformerte:
Denne retningen oppstod på 1800-tallet i USA. Om man sier at de konservative jødene er revolusjonerende, da er denne retningen enda mer revolusjonerende. Reformerte jøder holder seg til færre ritualer og tradisjoner enn de konservative, og de ser ikke på de hellige skriftene som råd i motsetning til de andre retningene som ser på det som lover. De reformerte jødene ønsker å modernisere jødedommen. I stedet for hebraisk, bruker de f.eks. amerikansk under gudstjenester og andre religiøse ritualer. De reformerte jødene ses på som veldig moderne jøder.

JØDEDOMMENS RELIGIØSE LEDERE OG GUDSHUS

Rabbiner:
En rabbiner er teknisk sett ikke en leder. Han har ikke noe mer autoritet enn andre jøder. En vanlig jøde kan holde seremonier på samme måte som en rabbiner. Det er ganske fritt sånn sett i Jødedommen. I dag er Rabbinere mer som en lærer innen jødisk lov, enn en prest. Rabbinerne har en viktig oppgave med å svare på spørsmål om lover og regler innen Jødedommen.

Kantor:
En kantor er den som leder menigheten under bønn.
Alle de som kan bønnene og melodiene kan være kantor under bønn.
En profesjonell kantor er som oftest en mann med fin stemme og gode
Kunnskaper innen jødedommen.

Kohen:
Kohanims var prestene innen Jødedommen.
De tok seg av hellig arbeid slik som ofringer og andre ritualer. Men etter at tempelet ble ødelagt har Kohanims så å si forsvunnet.

Synagoge:
Synagogene kom frem da tempelet ble ødelagt i år 70.
Synagogene blir brukt både som samlingssted for jøder, og til å holde gudstjenester i, på samme måte som kristendommens kirker.
I dag brukes Synagogen til gudstjeneste hver morgen, på sabbat - fredag kveld og lørdag morgen, til helligdager og andre feiringer.
Synagogen ligner egentlig ganske mye på en kirke, men inne i Synagogen er forskjellene store:
1.Toraskap: Toraskapene brukes til å oppbevare Torarullene.
2. Forheng foran toraskapet: Forhengene er ofte vakkert pyntet og laget av fint stoff, for å symbolisere at dette er hellig. De varierer også på fargene for å symbolisere forskjellige anledninger. Rødt brukes for eksempel til hverdags.
3. Ner-Tamid: Et lys som brenner evig, over toraskapet til minne om tempelet.
4. Tora-ruller: Store, håndskrevene pergamentruller med de fem mosebøkene. Er ofte rikt utsmykket med fløyelsdekke, "sølv - krone" og en brystplate av sølv.
5. Bima: En liten høyde i rommet der tora - rullene legges på et bord når man leser de.Hellige skrifter, lover og regler

Jødedommen har flere hellige skrifter:

Tanach:
Tanach er den jødiske bibelen. Den består av tre hoveddeler: Skriftene, Profetene og Toraen. Skriftene kom ikke før i det forrige århundre, for før de kom var all lære muntlig.

Toraen:
Toraen er den første og helligste av de tre hoveddelene i Tanach og består av de fem Mosebøkene. Ordet Torah betyr lære, og den kalles av og til Loven eller Læren. De ortodokse sier at Moses fikk de fem Mosebøkene av Gud da han var oppe på fjellet Sinai i førti dager. En annen teori er at Toraen allerede fantes oppe hos Gud i himmelen til og med før skapelsen, og at Moses kopierte dette.

Ketuvim:
Eller skriftene, Den andre delen av Tanach. I denne delen er det skrifter fra det vi kjenner som det gamle testamentet, den første halvdelen av den kristne bibel.

Neviim:
Den tredje hoveddelen i Tanach, også kalt Profetene. består av Josva, Dommerne, Kongebøkene og Profetene. Denne delen har fått dette navnet, fordi Gud talte til Profetene, for at de skulle forutsi hva som kom til å skje med folket. Det er profetene som har skrevet denne delen.

Den muntlige Tora:
Den muntlige og skriftlige Tora henger sammen med hverandre, skal man studere den ene, må man studere den andre. Samtidig som han fikk Tanach, fikk Moses den muntlige Tora. Den muntlige Tora var ment som en forklaring på Tanach; For lettere å forstå lovene og reglene som han hadde fått.

JØDENES GUD

Innledningen til den jødiske trosbekjennelsen går sånn her: "Hør Israel! Herren er vår Gud , Herren er én. " I kristendommen lærer vi at Gud kan deles inn i tre og samtidig være én. Altså den hellige ånd, Jesus og Gud. Dette er noe jødene ikke godtar. De mener at Gud bare er én, og et han ikke kan deles opp. De snakker aldri om Gud som enten mann eller kvinne, Gud er mer som en usynlig kraft eller et vesen som vi ikke kan beskrive. I Talmud og Tanach finner vi likevel en beskrivelse om hvordan Guds egenskaper er. Her er et forsøk på å forklare gud med menneske- ord: Gud er skaperen Ingenting er tilfeldig, men skapt med hensikt. Jødene mener Gud har skapt hele universet, naturlovene som verden har utviklet seg etter osv. Gud er herren som holder orden på alt hele tiden.

JØDENES SYN PÅ MENNESKET

Jødedommen ser på mennesket som skapt i Guds bilde. Det betyr at alle mennesker er skapt slik Gud ser oss, eller at alle er skat i beste hensikt. Mennesket er født med fri vilje, og kan selv velge om de vil handle rett eller galt. Jødene har som Guds utvalgte folk, en spesiell plikt til å følge alle Guds bud og regler.

Kvinne:
Jødene har et ganske konservativt syn på kvinnenes oppgave i hjemmet og utenfor. De mener at kvinnenes oppgave er å ta vare på hjemmet, oppdra barna og handle inn til huset. Innen den ortodokse retningen kan ikke kvinner være rabbiner.

Mann:
Mannens oppgaver er å forsørge familien, be i synagogen opptil fem ganger om dagen og opprettholde alle regler og lover. Etter deres Bar Mitzva regnes Gutter som menn og de samme reglene gjelder.

JØDENES SYN PÅ DET FRELSE OG ÅRSAKEN TIL DET ONDE

Jødedommen bruker ikke frelse slik som i Kristendommen.Jødene tror at det eneste som kan bringe dem nærmere Gud (frelse dem) er ved å leve etter hans regler og lover fra Toraen, og ved å gjøre gode gjerninger.

SEREMONIER, FESTER OG HØYTIDER

SEREMONIER

Navngiving av jenter - 8 dager etter fødselen i synagogen
- faren går fram til torarullene

Omskjæring av gutter 8 dager etter fødselen
- Utføres av spesialist
- Påbudt i Moseloven
- To faddere: en mann og en kvinne som bærer fram barnet
- Gudfaren holder gutten når bønnene framsies
- ritualet Kombineres alltid med navngiving av barnet

Bar Mitsva - "pliktens sønn" (konfirmasjon)
- Sabbat etter 13-årsdagen i synagogen
- Forutgående opplæring - kan overta den voksnes religiøse plikter
- Står fram og "synger" Tora-utdrag
- Følges av familiefest

Bat mitsva - "pliktens datter" (automatisk - 12 år)
- Markeres i Norge under gudstjenesten
- 15 års jenter får opplæring i religiøse skikker

Ekteskapet er innstiftet av Gud og ses på som en ideell livsform
- Vielse skjer oftest i synagogen
- Rabbiner er oftest vigselsmann
- Kvinnen skal ta et rituelt bad to dager før vielsen
- Paret må faste på vielsesdagen
- Skilsmisse er tillatt ved skilsmissebrev og dom

FESTER

Sabbat
Sabbaten er Jødenes hellige hviledag, med gudstjenester i synagogen og hjemmet. Familien samles, leser fra toraen og feirer Guds hviledag den sjuende dagen. Sabbaten varer fra fredag til lørdag kveld og i løpet av denne perioden kan jøder verken handle, jobbe eller trene.
Jom Kippur

Jødenes forsoningsdag og helligste dag i året, nå må jødene gjøre opp for sine synder gjennom bønn og gode gjerninger. På Jom Kippur skal man forsone seg med sine medmennesker før man går til Gud, for Gud tilgir kun dem som oppriktig angrer.

Hanukka
Jødenes festdag til minne om at de renset tempelet etter at de fikk det tilbake.
Rensingen gikk ut på å fylle lampene med nok olje for en dag, men Gud gjorde at flammene ikke sluttet å lyse opp det hellige stedet før etter åtte lange dager. Denne dagen feires i løpet av vår jul.

HØYTIDER

Pesach
Den eldste høytiden i jødedommen heter pesach, og er jødenes påske. Ordet betyr å gå forbi og kommer fra da Gud drepte alle de eldste barna i Egypt, men gikk forbi de husene som jødene hadde markert med blodet fra et slaktet lam. Det er en feiring til ære for at Moses ledet folket trygt fra slaveri i Egypt.
I Pesach pleier jødene å Ofre et lam og spise det med familien.

Rosh Hashana:
Rosh Hanna er jødenes nyttårsaften. Den feires den 1 og 2 i den første jødiske måneden, Tishri (oktober). I følge jødisk tradisjon er det på
denne dagen Gud bestemmer menneskenes skjebne for resten av året.

RENHET OG URENHET

Det jødene ser på som urent er for eksempel hvis du har tatt på et dødt menneske. For å bli ren igjen må du da ta et spesielt bad som kalles Mikve. Mikve består av oljer og forskjellige essenser og såper. Når kvinner har hatt mensen må de også ta et slikt bad for å bli rene igjen. Under mensen kan ikke kvinner og menn ligge i samme seng, fordi da kan mannen bli uren. Dette badet blir også tatt etter fødsel og før bryllup.

JØDEDOMMENS SPESIELLE KLESDRAKTER OG MATSKIKKER

Kosher:
Kosher er den maten jødene har lov til å spise. Det er en rekke regler og lover som bestemmer kostholdet til en jøde.

Kosher-mat: Korn frukt og grønnsaker, pattedyr med kløvde klover og som spiser drøv, fisker med finner og skjell, fugler som ikke er rovfugler, melk og egg (men melke- eller egg- holdig mat kan ikke spises sammen med kjøtt)

Taref:
Det fins selvfølgelig også et motstykke, altså mat som skal utelukkes fra en jødes meny.

Taref-mat: alt som inneholder blod (alt kjøtt må slaktes på en spesiell måte) Mat som har både kjøtt og melkeprodukter.

Klesdrakter:
Et veldig kjent klesplagg inne jødedommen er kippa, det er et hodeplagg som mennene går med for å vise respekt. Et annet klesplagg som jødene bruker er bønnesjal eller tallèt, SOM er et firkantet sjal som er stort nok til å dekke ryggen. Ettersom at plagget har hjørner må det være dusker i hvert hjørne i følge Toraen. Tradisjonelt går jødiske menn med bønnesjalet fra det blir lyst om morgenen til kvelden, for å holde budet om dusker i de fire hjørnene.

RELIGIØS KUNST OG SYMBOLER

Kunst:
Jøder tillater ikke avbilding av Gud. Siden Gud verken er mann ellerkvinne, er det mystikk rundt utseende til Gud. Det er mer vanlig med kunst på veggene enn uvanlig i de fleste jødiske hjem. Pågrunn av bildeforbudet stammer det meste av jødisk kunst fra skriftene.

Jødiske symboler:
Jødedommen har en rekke symboler. Disse er avbildet både i form av kunst og i Synagogen. Jødene bruker symbolene ofte, og de er veldig sentrale i Jødedommen. Noen eksempler på symboler er: Davidsstjernen og Menorah (lysestaken).


Annonse




Disclaimer: Alle dokumenter er kun for informasjon og ikke-kommersiell bruk. Alle stiler og oppgaver tilhører den opprinnelige skribent. Copyright © 2007 Mathisen IT Consult AS
Om Norsk Skoleforum