Forside / Artikkel

Jødedommen


Ingen stemmer er registrert.


Ingen kommentarer. Bli den første!
Skrevet av elias feragen
Språk: Norsk (bokmål)
Karakter: 4+
Klassetrinn: Ungdomsskolen




En særoppgave om jødedommens retninger og lover.

Innholdsfortegnelse:
- Framside
- Innholdsfortegnelse
- Innledning
- Hovedsaklig
- Hovedretningene
- Reform, Ortodoks
- Konservativ, Karratistisk, Rekonstruksjonistisk
- Tanach
- Toranen, Talmund
- Neviin, Ketuviin
- Jødeforfølgelse
- Vente på Messias
- Høytider
- Ritualer
- Mat- lover
- Klesdrakter

Innledning
Dette er en oppgave om jødedommen som inneholder opplysninger om spesielt hovedretningene og bibelen, det finnes også en del om høytider og ritualer. Jødedommen er en stor religion med mange syn og retninger. Det finnes en del jøder i verden men mest i Israel og USA.Nylige beregninger viser at det ved årets inngang i 2006 var det omtrent 14 millioner jøder, 12,9 i begynnelsen av 2002 påstander som varierer fra 12,8 mill til 18,6 mill. 

Jeg valgte Jødedommen fordi det er intreresann retning med mange forskjellige retninger og høytider. De to landene der det bor flest jøder er USA og Israel med henholdsvis 5 914 682 og 5 021 506 jødiske innbyggere. I USA tilsvarer dette 2% av befolkningen, mens det i Israel er lik 80%. I Europa Totalt er det 1 560 000 jøder, under 2 000 av dem bor i Norge og rundt 150 i Trondheim. Grunnene til denne fordelingen er mange, bl.a. spiller den annen verdenskrig en viktig rolle. Både i seg selv, og i kraft av konsekvensene. Under den annen verdenskrig flyktet mange jøder til USA, fordi de mente det var tryggere, mens etter krigen vedtok FN å gi Jødene Israel som sitt eget land. Mange jøder emigrerte umiddelbart, og etter hvert begynte Israel å fylles, helt til 34 % av alle verdens jøder bodde der.

Hovedsaklig om Jødedommen
Jødedommen er den eldste av de tre store religioneneislam og Kristendommen.
Islam og Kristendommen er utspringere fra jødedommen.
Jødedommen har mange retninger. De viktigste er:
ortodoks jødedom, konservativ jødedom, rekonstruksjonistisk jødedom, reform jødedom og karratistisk jødedom.

Jødedommen ser på menneske som skapt av gud, gud lovet abraham stor slekt og land. Jødedommen har en bibel som heter Tanach.

Tanach er delt inn i tre deler:
Toranen(lovene)
Neviin(profetene)
Ketuvinn(skriftene).
Toranen er det samme som dem fem mose bøkene i det gamle testament i kristendommens Bibel. Toranen har oggså en muntlig forklaring, Talmund.

Før ødeleggelsen av tempelet i år 70 e.k. var det mange grupper innen jødedommen, men etterpå var det mange som brøt og sine egne veier og kalte seg for en egen religion, f.eks kristendommen.

Jødedommen er en monotistisk religion. Dette betyr at de bare har en gud siden theos betyr gud og mono betyr en.

Jødenes stamfar er Abraham.
Jødene tror ikke at Jesus var guds sønn, men en av profetene. De tror også at for å komme nærmere gud (frelse), må de leve etter Toranens bud og regler og gjøre gode gjerninger.

Definisjonen på en jøde, er at man må være født av en jødisk mor eller har blitt konvertert til å bli en jøde.

Hovedretningene
Reform jødedom. Reform jødedommen er en ganske fri retning. Reform jødedommen er en ganske stor retning, spesielt i USA med 1,3 millioner medlemmer. Retningen vokste fram på 1800-tallet.

Reform jødedommen er en ganske fri retning siden det er ikke spesielt mange som holder seg til spise- reglene men det er en del som følger den, til en viss grad.

De legger ikke så veldig mye vekt på reglene under ritualer og feiringer. De lar også jødene bestemme selv hvilke ritualer de vil følge. De har også en tolerent holdning til andre religioner.

Dem holder gjerne gudstjenesten på morsmålet. Reform jødene mener at en jøde er en person med enten jødisk mor eller far, men man kan også bli konvertert. De anser heller ikke omskjæringen som guttene må ha for å være jøde, nødvendig.

Reform jøde retningen passer best for dem som kan bestemme selv om de vil følge alle budene eller ikke. Ortodoks jødedom. De ortodokse jødene er de som holder seg til toranen. Det er de som vil leve etter regler og bud dette er altså en ganske streng retning. De kan ikke kle seg i farger. Kvinnene skal være hjemme og oppdra barna, mens mennene skal lese toranen og be tre ganger daglig. Dette er en retning for de som vil leve så rett som mulig.

Konservativ jødedom.
De konservative jødene er størst utbredt i USA med en halv million medlemmer fordelt på 800 synnagoger. De konservative jødene er de som er mest moderne. De prøver å tilpasse seg dagens liv og adferd.

Karratistisk jødedom
De karatistiske jødene er de som som sier at visse bud og regler ikke står i toranen. De har også en annen kalender for høytidene. De er altså en gruppe som skiller seg ut.

Rekonstruksjonistisk jødedom.
Rekonstruksjonistiske jøder er både en fri og moderne retning. De skal holde en positiv holdning til det moderene livet. De trenger ikke å godta noe trosprinsipp. Både rabbinske skrifter og moderne teknologi er godtatte måter å lære eller å studere på.

Tanach (bibelen)
Den jødiske bibelen er som sagt delt inn i tre deler:
lovene, proffetene og skriftene.

Toranen(lovene).
Toranen er reglene og budene jødene må følge. Torarullene ble gitt til Moses på Sinai fjellet på vandringen fra Egypt for ca 32 000 år siden. Toranen har også en forklaring til seg som heter Talmund.

Talmund skulle egentl være en muntli forklaring på toranen ifølge gud. Men menneskene brøt bude. Sidee det ble nødvendig og skrive den ned pga. at det jødiske folket ble forflyttet, og det var nødvendig hvis det ikke skulle gå tapt. De ble ferdig med arbeidet 500 e.k. Da hadde de samlet in boksamling på 6000 sider.
Den har 248 duskalbud og 365 du skal ikke bud. Dem 248 du skal budene er likke mange ben og orrganer kvinne kroppen skal ha, de 365 du skal ikke budene er like menge bud som det er dager i et år.

Ketuviin (skriftene).
Ketuvinn inneholder skrifter fra det gamle testamente.

Neviin (profetene).
Neviin inneholder Josva, Dommeren, Kongebøkene og profetene.

Jødeforrfølgelse (holocaust)
Gjennom hele historien har jødene blitt forfulgt verden over, av mange har de blitt sett på som skumle og fremmedartet. I 1933 ble Hitler leder for det nasjonalistiske partiet. Han var fult overbevist at jødene sin konspirasjon var grunnen til at Tyskland tapte 1. verdens krig og fikk mange økkonomiske kriser. I 2. verdens krig så bestemte tyskerne seg for å utrydde alle jødene, derfor ble de sendt østover og myrdet etter tur. De unge som hadde mye styrke og kraft ble sendt til slave arbeid og de gamle ble henrettet med en gang. Jødene ble myrdet på mange måter men den mest vannilige metoden var og gasse dem til døde. Den største konsentrasjons leiren var auschwitz.

Vente på Messias
På hebraisk betyr messias, den salvede. I gamle dager ble kongen salvet som et tegn på at han hadde makten sin fra gud. I andre samuels bok står det «Han gir sin konge store seiere, han viser troskap mot sin salvede»
Jødene mente at David og hans etterkommere var utvalgt av gud til å skape fred på jorden, da det Israelske kongedømmet opphørte og Israel komm under et annet styre fortsatte jødene å tro på at Gud skulle sende en ny konge som David og skape ny fred på jorden. Mange jøder i dag tror fortsatt at det skal komme en som skal opprette en ny fred på jorde.

Høytider
Påskefesten (pesah).
Pesach kommer i en uke i mars april. Den feires til minne om utferdelsen fra Egypt. Den varer sju dager i Israel og åtte dager i diasporaen. Feiringen starter med påskemåltidet. I en hel uke spiser dem usyret brød for å minne om brødene som ble bakt i all hast når dem skulle vandre ut fra Egypt.

Sabbat.
Sabbat er uke feiringe som varer fra fredags kveld, til neste lørdags formiddag. På denne dagen skal alle hvile ingen skal se tv heller høre radio. Det holdes gudstjeneste fredags kveld, og lørdags formiddag. Det må være minst 10 menn til stede for at det skal holdes guds tjeneste. I synnagogen må menn bære en kippa. Det er liten hatt, de må også bære et bønnesjal(tallit). Det må heller ikke skapes noe nytt på sabbatten. Fest borde og maten skal være ferdig før sabbatten begynner.

Nyttårsfesten (rosh hashana).
Varer i to dager i over gangen, september oktober. Festen fører tankene tilbake på jordens skapelse, før en ser frammover. Det handler om bot å bedring. Før man går inn i det nye året må man gjøre opp med seg selv og andre. Under feiringen bruker man å blåse i et bukkehorn(en shofar) i synnagogen. Man spiser søt mat som et tegn på Guds godhet i året som kommer.

Forsoningsdagen (jom kippur).
Denne dagen er ti dager etter nyttårsfesten. Det er en 24 timers lang faste. Det er den viktigste dagen i den jødiske menighet. Synnagogen fylles med folk som vil gjøre bot ,og få tilgivelse fra gud.

Pinse (sjavuot).
Feires sju uker etter påske.Den feires til minne om at moses fikk lovene på Sinai fjellet. Dette er en vårfest, så synnagogen pyntes med blomster og grønt.

Ritualer

Omskæring.
Omskjæringen er noe en nyfødt gutt må gjøre åtte dager etter fødselen. Det er to faddere, en man og en kvinne som berer fram barnet. Gudfaren holder barnet når bønnen sies. Omskjæringen må utføres av en spessialist. Navngiving og omskjæring kombineres ofte.

Navngiving.
Navngivingen til gutten skjer samtidlig som omskjæringen. Navngivingen til jenta skjer også åtte dager etter fødselen.

Bar mitsva (konfirmasjon)
Gutten. Etter 13 års dagen i synnagogen er det sabbat. Gutten står foran og leser tora utvalget. Etterpå er det familiefest. Etter konfirmasjonen kan gutten overta pliktene til mannen.

Til jentene skjer det automatisk etter 13 års dagen på nesten samme måte.

Ekteskap innvielse.
En rabbiner er ofte viegelsesmannen. Kvinnene skal ta et ritualt bad to ganger før bryllupet. Etterpå må parret faste. Skilsmisse er tillat.


Matlover

Kosjer.
Kosjer maten er den maten jødene ikke for lov til å spise, Kosjer mat:
alt som inneholder blod, alt kjøttet må slaktes på en spessiel måte og kjøtt med egg og melke produkter

Den maten de for lov til å spise er fisk med skjell eller finner, krabbe med kløvde klover, fuler som ikke er rov fuler og melk og egg produkter.

Klesdrakter
Det finnes en del små tilbehør en jøde kan ha på seg:
kippa: kippa er en kallot (hodeplagg) en jødisk man skal ha på seg spesielt i synagogen. Noen sier de går med den for å vise respekt.

Tallit: tallit er et bønnesjal som jødene bruker i synnagogen,
i følge toranen må talliten ha en dusk i hvert hjørne, eller rifler borover siden.

Sammendrag
Jødedommen består av mange retninger f.e.k.s ortodoks. Jødene har en bibel som heter Tanach, Tanach er delt inn i 3 deler, toranen, neviin og ketuviin, den har også en muntlig forklaring som heter talmud, den skulle egentlig ikke skrives ned men det ble nødvendig når dem ble forflyttet. Jødene har en del tradisjoner og høytider. Jødene har egen mat lov som bestemmer hva man kan og ikke kan spise, dem har også noen plagg som dem må bruke. Jeg synes det var både en enkel og vanskelig jobb å srive denne oppgaven, siden det finnes så mye forskjellig stoff.


Kildehenvising:
http://wikipedia.org
http://skoleforum.com/stiler/særoppgave
mix.hive.no/~lindma/krl/hoytider_%20i_%20jodedommen.htm

Religions og menneskesyn redigert av kari Vogt universitet forlaget
Verdens religioner John Bowkner spektrum forlager.


Annonse




Disclaimer: Alle dokumenter er kun for informasjon og ikke-kommersiell bruk. Alle stiler og oppgaver tilhører den opprinnelige skribent. Copyright © 2007 Mathisen IT Consult AS
Om Norsk Skoleforum