"et dukkehjem"
en scene i "et dukkehjem" som er laget litt annerledes
Krogstad: Unnskyld fru Helmer.
Nora: (skvetter opp) Ah hva vil du? Min man er ikke hjemme.
Krogstad: Jeg vet det.
Nora: Ja, hva vil du da?
Krogstad: Jeg vil gjerne han noen ord med deg.
Nora: (Spent) Hæ! Med meg? Men. men det er jo ikke ennå. Det er jo ikke før etter nyttår.
Krogstad: Det er ikke det.
Nora: Okay.. Hva er problemet da?
Krogstad: Jeg så din mann og fru Linde.
For det var henne ikke sant?
Nora: Joa. De gikk akkurat ut.
Krogstad: Dette gjelder fru Linde skjønner du. (Alvorlig) Skal hun ha noen som helst ansettelse i banken?
Nora: Herregud!! Hvordan kan du tillate deg selv og si noe slikt? Men siden du spør så skal hun det. Har du noe i mot det?
Krogstad: (Bestemt) Ja jeg har faktisk det.
Nora: Selv om man er kvinne så har man vel like rettigheter som en...
Krogstad: (Avbryter) Jeg vil ikke miste den jobben. (Rolig) Derfor må du sørge for at jeg beholder den noen år til, hvis ikke... Så vil du få en ganske ubehagelig jul.
Nora: (Går fram og tilbake) Men jeg bestemmer ikke noe av det der. Alt det styrer jo min mann.
Krogstad: Nåja, jeg veit nok du har noe innflytelse på han. Du er tross alt hans kone.
Nora: Men men..
Krogstad: (Alvorlig og irritert) Hør her, jeg har hatt denne jobben i 20 år og vil ha den i 20 år til, og jeg vil ofre alt som står i min makt for å beholde stillingen. Ikke bare for inntektenes skyld.
Nora: (Spørrende) Ååååååååå hva men du.
Krogstad: Du vet vel som alle andre at jeg ble tatt for pengesvindel.
Nora: Ja jeg har vel hørt det før ja (stille en stund) men uansett hvor fæl din fortid har vært kan jeg fremdeles ikke avgjøre noe.
Krogstad: Å si ikke det, denne gaven jeg pratet om vil gjøre dine alternativer betydelig mindre.
Nora: (nervøs) Du vil vel ikke fortelle min mann om pengene jeg skylder deg?
Krogstad: (rolig) Kanskje.
Nora: Vil du virkelig utsette meg for noe slikt.
Krogstad: He he.
Nora: (gråten i halse) Men bare si det du, så for alle se hvor et grusomt menneske du er, og da kan du vertfall glemme jobben.
Krogstad: ...
Nora: Uansett min mann ville med en gang ha betalt ned gjelden.
Krogstad: He he he. Du er virkelig glemsk du.
Nora: Hva mener du?
Krogstad: Da din mann var syk, kom du til meg for å låne 4800.
Nora: Jeg måtte jo ha de pengene.
Krogstad: Det er riktig. Du fikk pengene, men en av betingelsene var at jeg skulle ha en gyldig underskrift av faren din.
Nora: Ja, men det fikk du da å. Husker du ikke det da.
Krogstad: Jo da så absolutt. Her har jeg nemlig noen beviser på at en død man har skrevet under. Hans underskrift ble jo påført etter hans død.
Nora: Nå skjønner jeg ikke helt.
Krogstad: Faren din døde 24. september. Men han underskrev 2. oktober. Er ikke det litt merkelig?
Nora: (Ser ned i bakken, og utbryter uten å se han i øyene sannheten.) Jeg hadde ikke noen valg. Han hadde dødd. Jeg vil i ikke utsette han for flere bekymringer.
Krogstad: Forstår du ikke at dette er like ille som det jeg ble tatt for.
Nora: Men prøvde du å redde din kone?
Krogstad: Loven spør ikke om hvorfor jeg gjorde det, eller du for den sags skyld.
Nora: Da er det en sugen lov.
Krogstad: Men nå veit du hvor du står. Hade bra fru helmer. (Han nikker og går ut av døren)
(nora ser ned i bakken. Hun går ut fra scenen og fortelleren kommer inn)
Du må logge inn for
å kunne legge til kommentar.
Klikk her for å logge deg på.
