Forside / Artikkel

Flisen i din brors øye


Gjennomsnitt av 29 stemmer.


Les kommentarer (1 stk)
Språk: Norsk (bokmål)
Klassetrinn: GK almenn




En tekst om kommunikasjon uten ord og forhåndsdømming

Kommunikasjon uten ord kan komme til uttrykk gjennom klesdrakt, utseende og kroppsspråk - til forskjell for det vi vanligvis forstår som kommunikasjon, nemlig språk i skrift eller tale. Kommunikasjonen uten ord kan være både bevisst og ubevisst. Den ubevisste oppstår når det kun er mottaker som oppfatter et bestemt budskap, uten at det var tilsiktet fra avsender. Den bevisste er når avsender ønsker å oppnå eller formidle et bestemt inntrykk hos mottaker.
I vår tid sies det at en i langt større grad enn før har behov for å kommunisere "ordløst" med omverdenen. En grunn til det er at vi i dag er mer anonyme i forhold til de menneskene vi har rundt oss. Før bodde vi hovedsakelig i små samfunn og alle visste hvem du var, hvem familien din var og hvem du tilhørte. Ettersom folk har flyttet til byer og tettsteder, vet ikke lenger naboen hvem du og familien din er og hva dere står for. Det ville også være ganske slitsomt om vi skulle gå rundt og fortelle alle de vi ønsker skal vite hvor enestående kjekke og flinke vi er, at vi faktisk er det. Da er det enklere å fremstå som vellykkede i form av klesdrakt, biler, hytter og medlemsskap i de riktige klubbene, og på den måten oppnå den anerkjennelsen vi ønsker.
I denne oppgaven har jeg valgt å legge vekt på det som engasjerer meg mest, nemlig det at folk så lett feiltolker og forhåndsdømmer hverandre på bakgrunn av denne ordløse kommunikasjonen.

Kommunikasjon. Det kan bety veldig mye forskjellig. Vi kommuniserer hver dag - knytter oss sammen. Bygger broer, fra den tetteste regnskogen i Brasil til det mest avsidesliggende isflaket langt, langt nord i Sibir. Burde vi ikke da være ganske flinke etter hvert? Jo, og vi er vel egentlig det, men likevel gjør vi de samme elementære feilene vi alltid har gjort - om og om igjen - og dømmer hverandre på et lettvint tynt grunnlag.

Med å kommunisere uten ord kan du fremheve enkelte sider for folk du ikke kjenner. Du kan fremstå som tøffere enn du er, dummere enn du er, rikere enn du er, mer intellektuell enn du er. Brukt bevisst er kommunikasjon uten ord noe du kan bruke ovenfor fremmede. De som virkelig kjenner deg kan du derimot vanskelig lure ved hjelp av "fasade utsmykning".
Kropp, klær, sminke og kroppsspråk er sentrale deler av det bilde du sender ut om den du er, eller den du ønsker å være. Du sender det til alle du møter, enten du vil eller ikke, og det kan tolkes på mange forskjellige måter. Det er vanskelig og "feigt", å dømme en person utfra klær, sminke og andre overflatiske ting, men vi gjør det alle sammen, mer eller mindre ubevisst.
Kanskje vi burde bli litt mer bevisste på oss selv før vi peker på alle andre?

En mann med langt svart hår og lang svart frakk kommer mot meg. Han har svarte militærstøvler og bredt naglebelte. Ansiktet er dekorert med piercinger som fremheves av det ellers bleke ansiktet. "Han er sikkert farlig", tenker jeg og går litt fortere, "ligner på en satanist!?"

Lent opp mot en vegg står hun. Åletrange bukser og kort topp. Håret er bleket og etterveksten er tydelig. Hun har høyhælte sko og mye sminke. Hele kroppen hviler på høyre fot og hånden er plassert på hoften. "Spinn teit," tenker jeg, "har sikkert ikke tenkt en fornuftig tanke hele sitt liv.!"

En jente med fin skjorte og marineblå genser passerer meg og går målrettet oppover gaten. Jakken og buksen er tydelig i dyre merker, og perler pryder både halsen og ørene. Håret er trukket bak i en hestehale. "Soss," tenker jeg, "håven berte!"

En gutt sitter på benken ved busstoppet. Håret hans ligger flatt på hodet når han tar av seg capsen. Buksene er store nok til å huse fire mann og genseren likeså. Han synker likegyldig ned på benken. "Han skulle sikkert egentlig vært på skolen," tenker jeg, og sender et likegyldig blikk. "Han bryr seg vel ikke om noe annet enn seg selv og hvor kul han er."

Jeg venter på bussen. En eldre dame skuler bort på meg - på klærne mine, på håret som står til alle kanter. Det er kun oss to, men når bussen kommer, presser hun seg inn før meg. Når hun har satt seg studerer hun meg indiskré på ny. "Jeg vet nok hva du holder på med!", bjeffer hun til meg idet jeg passerer henne. Jeg, forskrekket som jeg er, vet ikke helt hvordan jeg skal reagere. Hun tar fast tak rundt vesken sin. "Hmf, unge i dag" mumler hun og retter blikket fremover igjen. Jeg går forvirret og fornærmet bakover i bussen og setter meg. "At hun kan dømme meg så lett, for min klesstil.!? Fordi jeg har en nesering eller mørk sminke, betyr det ikke nødvendigvis at jeg er kriminell!? Eldre altså.!- Trangsynte og forhåndsdømmende.!"

All forhåndsdømming kommer ikke bare fra de signalene man selv sender ut, men de som samfunnet og media gir deg. Du kan smile og mene alt vel, men er du utlending, sent ute en kveld, er sjansene store for at du kan bli feiltolket. Eller om du har store bukser og capsen bak frem - noen vil automatisk se etter sprayboksen.

Men ikke alle lider under feiltolkninger og forhåndsdømming. Mange kler og oppfører seg på en spesiell måte for å gjøre et poeng eller vise tilhørighet. Så hvordan skal man skille? Hvem er kriminell og hvem er ikke? Hvem er intelligent og hvem er stokk dum? Det har jeg dessverre ikke svaret på, men heller en oppfordring til ikke å trekke dine slutninger så raskt neste gang du ser en blond, godt sminket dame eller en utlending på tur i skumringen.

Jesus sa: Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da først vil du se klart og kan ta flisen ut av din brors øye.(Matt7:1-6)


Annonse




Disclaimer: Alle dokumenter er kun for informasjon og ikke-kommersiell bruk. Alle stiler og oppgaver tilhører den opprinnelige skribent. Copyright © 2007 Mathisen IT Consult AS
Om Norsk Skoleforum